Blått lerret presenterte denne uken tre norske filmer som kommer på kino i oktober og november, hvor alle på forskjellig vis bringer noe nytt til bordet i norsk filmsammenheng.

Kristenmanns blod

Når Asbjørnsen og Moe samlet eventyrene på 1800-tallet, var troll allerede avskrevet som fiksjon og vill fantasi.

I filmen Trolljegeren trekker nå produksjonsselskapet Filmkameratene tilbake alt vi til nå har bestemt oss for å tro og vite om troll og tar oss med til Dovrefjellet, og puster nytt liv i det eldgamle, norske monsteret.

Siden i sommer har geriljamarkedsføring skapt stor nysgjerrighet rundt filmen, og forventningene har vært deretter.


Kittelsen-inspirerte troll i forskjellige størrelser er hva vi kan vente oss. (Foto: SF Norge)

I starten ble Trolljegeren omtalt som en dokumentarfilm laget av et ungt filmteam fra høgskulen i Volda, som har fått i oppdrag å lage en dokumentar om en lokal personlighet, og i prosessen kommer de over en bombe av en dekkaksjon fra norske myndigheters side. Til å begynne med mistenker filmteamet mannen de følger for å være ulovlig bjørnejeger. Det viser seg imidlertid at Hans, spilt av Otto Jespersen, er langt fra en krypskytter. Han har et mye farligere og enestående yrke.

Troll i nightvision. (Foto:SF Norge AS)

Etter hvert som Hans åpner seg for ungdommene avdekkes sider ved det norske samfunnet som får de siste dagers mediasensasjoner om politisk korrupsjon, bevisplanting og landssvik til å blekne. Her dreier det seg om myndighetenes bevisste handlinger for å føre det norske folk bak lyset over mange generasjoner.

Dette er filmens handling, og etter at traileren ble sluppet er det ikke til å unngå og se humoren i det – heldigvis!

Skrekk og latter

André Øvredal har over hundre reklamefilmer på samvittigheten, og debuterer nå som spillefilmregissør. Han forteller at utgangspunktet var å lage en film om en superhelt.

– Jeg tenkte at det burde lages en film om en norsk superhelt med troverdig motstand. Og det må jo selvfølgelig være troll, med en ironisk innfallsvinkel selvfølgelig, forteller han på Blått lerret.

Les også: Tar trollene over for vampyrene?

Filmen ble først vist på Fantastic Fest i Austin, Texas, hvor rosen ikke lot vente på seg. Selv med alle de norske referansene – både komikerne på rollelista og eventyreglene – har det store utland tatt humoren og historien på strak arm, og flere trekker paralleller til Cloverfield 2008 og Blair Witch Project fra 1999.

Og hva kan vi som kjenner alle referansene vente oss?

– Jeg er fornøyd hvis publikum føler både skrekk og latter, sier den debuterende spillefilmregissøren, og legger til at filmens til tider humoristiske dialog er i stor grad basert på improvisasjon fra skuespillernes side.

– Jeg ga ofte bare skuespillerne et mål, sier han.

Effekter

Filmen har begynt å leve sitt eget liv, etter den enorme responsen fra internasjonale medier.

– Spesielt effektene er vi stolte av, og har fått enorm skryt for. Det er et norsk selskap som står bak effektene i filmen, og det har blitt mye bedre enn forventet, forteller Øvredal.

Med tanke på budsjettene Hollywoodfilmene opererer med, har den norske “skrekk-moc-docen” vist at Norge også kan måle seg med de store gutta.

Filmen har premiere 29. oktober.

Julefeiring og sarte menn

Årets julefilm er norsk, i hvert fall hvis vi skal tro mottagelsen også Bent Hamers Hjem til jul, har fått i utlandet. Filmen har allerede før premieren blitt solgt til samtlige land i Europa, med unntak av England. Filmmanuset er en adapsjon av Levi Henriksens novellesamling “Bare mjuke pakker under treet”, som Hamer vant prisen for beste manus på filmfestivalen i San Sebastian.

Bent Hamer, som stort sett kun lager film av egne originalmanus, fikk anbefalt Henriksens novellesamling av kona.

– Jeg ville aller helst kalt filmen “Snø vil falle over snø som har falt”, men den tittelen er jo tatt, sa Hamer på Blått lerret, og refererte til et annet litterært verk av Levi Henriksen.

Beundringen og respekten er tydeligvis gjensidig. Levi Henriksen beskrev forespørselen fra Hamer som å få en telefon fra Bruce Springsteen, og spiller selv en liten rolle i filmen.

I kjent stil fester nok en gang Bent Hamer såre manneskjebner (O’Horten, Salmer fra kjøkkenet, Eggs, Factotum) til lerretet og bergtar et bredt publikum. Denne flettverksfilmen tar for seg fem historier på tvers av alder og nasjonalitet på selveste julaften i den lille bygda Skogli. Komponisten, Jan Erik Kaada, har stått for store deler av filmmusikken, i tillegg til at Maria Mena bidrar på soundtracket.

– Maria Mena representerer moren, barnet og håpet i filmen, og har levert en åpenbaring jeg sannsynligvis aldri får oppleve igjen i denne bransjen, sier regissøren selv og spår at dette blir årets julehit.

Les også: Kaadas favoritt topp 3 filmsoundtrack

Trond Fausa Aurvaag spiller en av de gjenkjennelige Hamer-karakterene. (Foto: John Christian Rosenlund/ Sandrew Metronome)
Ikke en komedie

På tross av mange komiske situasjoner og vittige dialoger vil ikke Hamer kalle dette en komedie.

– Jeg skal si i fra når jeg lager en komedie, sier han og insisterer på å ikke sjangerkategorisere filmen.

– Komikk er en fin måte å kommunisere alvorlige temaer på, fortsetter Hamer.

Filmen har premiere 12. november.

Agnes Kittelsen i sexkomedie

Kvinnekvotering og hvorfor det lyssettes hver gang det er en kvinne som har regissert en norsk film, er en evig debatt. Men for all del, styr klar av å kalle Sykt lykkelig en kvinnekomedie, selv om andelen kvinner på rulleteksten er rekordsettende.

Historien om Kaja, spilt av Agnes Kittelsen, er basert på flere sanne historier.

– Jeg hørte en sladrehistorie når jeg var hjemme hos mamma i romjula, som minner mye om Sykt lykkelig, sier manusforfatteren Ragnhild Tronvold, som sammen med regissøren, Anne Sewitsky, jobbet ut manuset under arbeidstittelen Partnerbytte.

Til nå er det veldig få norske filmer som har en så tydelig, men naiv og velposjonert hovedkarakter som Agnes Kittelsen fremstår i Sykt lykkelig, og spranget er stort fra den bestemte Tikken Manus, til denne rollen.

Agnes Kittelsen som Kaja, i Sykt Lykkelig. (Foto: Maipo AS)

Jentene som har jobbet sammen siden studiene på Den norske filmskolen i Lillehammer, vet å tulle med alvorlige temaer, noe de beviste allerede på skolen med en midtfilm som harselerte med spiseforstyrrelser, og igjen nå flørter de med rasebevisstgjøring gjennom barnelek.

– Vi har ikke tenkt på det selv, men det er klart vi har fått spørsmålet når vi lar en adoptert gutt fra Etiopia bli behandlet som en slave av den nye kameraten sin, forteller Sewitsky.

Menn vs kvinner

Til tider kan det virke som flertallet av filmer som får støtte av Norsk Filmfond med mannlige hovedroller, lykkes i større grad å trekke folk til kinosalene.

Det må allikevel nevnes at med Sykt lykkelig beviser den kvinnelige regissøren og den kvinnelige manusforfatteren, at kvinner kan få menn til å le, og at kvinnelige karakterer kan bære en film, så kanskje kvinnekvotering er overflødig?

Ut i fra traileren og andre klipp fra filmen ser det ut til at dette er etterlengtet og ærlig komedie!

Filmen har premiere 5. november.

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.