Menneskehetens grusomheter kjenner ingen grenser. Vi vet det nå.
Derfor kommer ikke begivenhetene som skildres i regissør Lu Chuans Byen mellom liv og død som et sjokk.
Men det er sterkt å se den nådeløse nedslaktingen av mennesker, selv om vi unngår de mest nærgående beskrivelsene.
Jeg blir følelsesmessig nummen av å se på, og stenger litt av underveis, men blir likevel dypt rystet.
Offer og overgriper
Dette er skildringen av hvordan japanske styrker skal ha massakrert flere hundre tusen mennesker i Kinas gamle hovedstad Nanking gjennom seks uker rundt årsskiftet 1937/38. Så mange som 20000 jenter skal ha blitt voldtatt.
Vi følger et knippe figurer, både kinesiske og japanske, mens de forsøker å overleve galskapen som offer eller overgriper.
Blodtørstige djevler
Denne kinesiske filmen er selvsagt på ofrenes side, men jeg liker hvordan Lu Chuan forsøker å være nyansert, ved å vise enkelte japanske soldater som preges av ugjerningene de blir beordret til å utføre.
De fleste soldatene og deres offiserer skildres likevel som blodtørstige djevler.
Det vekslende fokuset mellom såpass mange figurer gir mindre tid til å bli kjent med dem, men filmen har likevel tilstrekkelig emosjonell slagkraft. Den vil gjøre meg sint, og greier det.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Flott og grufullt
Fotograf Cao Yus poetiske bilder er like flotte som de er grufulle. Kameraet er en ubønnhørlig observatør, og viker ikke unna, selv når jeg skulle ønske det gjorde det.
Byen mellom liv og død er filmet i sort/hvitt, noe som understreker historiens dystre tema, og dens plassering i tiden, akkurat som for eksempel Steven Spielberg gjorde i Schindlers liste.
En viss verdighet
Nanking-massakren er fremdeles kontroversiell. Antall ofre og graden av brutalitet er omdiskutert, men det finnes bilder og beskrivelser av grusomheter som er langt verre enn det filmen viser.
Dette er en relativt pen utgave, om det går an å si det slik. Vi ville kanskje ikke vært i stand til å absorbere en virkelig tro skildring basert på de verste beskrivelsene.
Vi får ta til takke med light-utgaven, og tenke at den gir ofrene en viss verdighet. Innholdet i Byen mellom liv og død er uansett mer enn sterkt nok.
