Filmen Kongen av Bastøy handler om opptøyene på Batsøy skolehjem i 1905. En gjeng med gutter gjorde opprør mot institusjonen og bevæpnet seg meg gårdsredskaper og stein og brant også ned en låvebygning.
LES FILMANMELDELSEN: Kongen av Bastøy
Regissør Marius Holst forteller at han ønsket å tegne et mer nyansert bilde av guttene som gjorde opprør, enn det som ble gitt i sakspapirer og media for hundre år siden, da han lagde filmen.
– Jeg synes det er drøyt at dette har skjedd og at ingen vet noe særlig om det. Det fins noen tørre fakta om opprøret, slik som at guttene ble klandret i sakspapirene og avisene, men ingen hadde stilt spørsmålet om hvorfor de gjorde opprør.
– Da vi gikk inn i riksarkivet og fikk se dokumenter, brev fra foreldre og journaler på gutter, så begynte det å avtegne seg en historie mellom de tørre faktaene som jeg ble veldig nysgjerrig på. Jeg følte at dette var verdt å gå dypere inn i, sier Holst.
Banden har laget en reportasje om hvordan det var for de innsatte å leve på Bastøy:
[audio:https://p3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2010/12/SAK-Bastøy.mp3|titles=Reportasje om Bastøy guttehjem.]
Fakta på lørdag har også hatt en dokumentar om livet på Bastøy skolehjem. I filmen forteller tidligere elever om sitt liv på øya som de selv betraktet som en fangeleir.
Se filmen her!
(Artikkelen fortsetter under videoen).
[nrkvideo videotype=»Nett-TV-WMV» videoid=»693583″ bildeurl=»https://p3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2010/12/Kongen-av-Bastøy-bilde-6-640×360.jpg»]
Ikke internett og sushi
Den største utfordringen Holst hadde med filmen var å finne de rette guttene til rollene. Han lette etter noen som bar med seg en historie. Ikke de som nødvendigvis sto først på scenen i revygruppa, men andre som hadde en annen type erfaring som kameraet kunne avlese.
– Du skal fortelle om mennesker som levde hundre år tilbake i tid. Guttene må ha ett eller annet i seg som gjør at de ikke ser ut som om de er oppfostra på internett og sushi. Du må finne noen som har noe tidløst over seg.
De hadde ikke lov til å prate med hverandre uten tillatelse.
– Du ser med en gang i bildet at; han tror jeg ikke på i dette universet i den tiden, og spesielt ikke på et sted som Bastøy.
– Derfor må du må finne noen av de som bærer noen historier med seg. Det er ikke alltid de vet det selv, men du ser kanskje at det er noe der som du kan lokke ut.
Trond Nilssen spiller Olav, den av guttene i filmen som har vært på Bastøy lengst. Marius Holst forteller at han så i Trond en gutt som hadde vært gjennom noe.
– Guttehjemmet på Bastøy var et samfunn der de ikke hadde lov til å prate med hverandre uten tillatelse. Jeg tror ikke dette var gutter som brukte mye tid på å reflektere over sin egen situasjon verbalt. Det er ikke sånn du blir kjent med dem. Det er veldig ofte gjennom hva de ikke sier og hva ansiktene forteller i bildet.
– I rollefiguren til Trond så lette jeg etter en som bar med seg en historie. Han har vært gjennom en del ting som han hadde kvittet seg med, men som kommer til overflaten gjennom historien, forteller han.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Aktuelt også i dag
Marius Holst mener man bør sette søkelys på det som skjedde på Bastøy også i dag.
– Dette har en relevans i dag, i forhold til hva som skjer i lukkede institusjoner og samfunn, og hva som skjer når du deler for mye makt over til få i et samfunn som er nærmest hermetisk lukket.
Skuespiller Trond Nilssen mener det er viktig å huske på at det også finnes lukkede hjem og institusjoner for barn fortsatt.
– I 1915 ble du avstraffet med fysisk vold. Nå til dags blir du helst lukket inn på et isolat og blir latt være alene til du får roet deg ned, sier han.