Det stilles store forventninger til Kongen av Bastøy. Jeg kan fastslå at den både ser og høres ut som den prestisjefilmen den automatisk blir med så store navn involvert og en prislapp på 54 millioner kroner.
Regissør Marius Holst har prestert en solid historie, med overbevisende skuespill og høy produksjonskvalitet.
Den makter å engasjere meg, men jeg opplever samtidig filmen som litt gammeldags og tradisjonell.
Konflikter tiltar
Historien er basert på virkelige hendelser i 1915. Erling (Benjamin Helstad) kommer til den beryktede ungdomsanstalten på Bastøy, der han havner i laget til Olav (Trond Nilsen).
Det går ikke lenge før Erling kommer på kant med både husfaren Braaten (Kristoffer Joner) og bestyreren Håkon (Stellan Skarsgård).
Det skjer ting på Bastøy som gjør at konflikter tiltar, med dramatiske følger.
Forutsigbar struktur
Mekanismene i det lukkede miljøet er svært likt det jeg har sett i mange andre skole- og fengselsfilmer, som for eksempel Ondskapen og Frihetens regn.
Ungdommene/de innsatte er enten tøffe eller sarte. Formynderne/vokterne er strenge eller onde. Jeg får det jeg forventer av konflikter og klimaks.
Historien bygger altså på en velkjent, og dermed forutsigbar struktur. Det er kanskje ikke banebrytende fortellerteknikk, men fremdeles velfungerende.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Flotte gjennombruddsroller
Rollene er klokt besatt av en rekke unge skuespillere med gammeldagse ansiktstrekk, slike vi ser på falmede sort/hvitt-bilder.
Storheter som Skarsgård og Joner skuffer ikke, men selv de må se seg overskygget av Benjamin Helstad og Trond Nilsen i flotte gjennombruddsroller.
Helstad kanaliserer en ung Joaquin Phoenix med sitt intense blikk og imponerende autoritet foran kamera. Nilsen utrykker en gradvis stigende motstand mot urettferdig øvrighet, og blir en effektiv underdog vi kan sympatisere med.
Nydelig filmet
Kongen av Bastøy er filmet i nydelig cinemascope med kjølige vinterfarger av mesterfotograf John Andreas Andersen.
Estland er en fantastisk location, og bruken av kulisser, kostymer, frisyrer og maskering er førsteklasses. Det ER virkelig 1915 på lerretet.
95 år senere er Kongen av Bastøy en god film som fortjener et dertil egnet publikum.
