Burlesque har nok av lettkledde damer og Christina Agulieras vræling. Bare synd at det er lite annet i den.
Christina Aguilera spiller rollen som Ali, den ambisiøse jenta fra bygda som skal inn til storbyen og prøve seg i showbiz. Hun finner fort frem til klubben Burlesque som styres av den knallharde Tess, som spilles av noe som ligner på en CGI-animert Cher.
Etter en del overtalelse får Ali prøve seg på en audition for å opptre på den beryktede klubben. Etter to klipp viser hun at hun faktisk kan synge og Aguilera stjeler hele showet, bokstavelig talt.
Det føles fullstendig idiotisk å skulle fortelle noe om hva filmen handler om, fordi her er det ingen store overraskelser. Burlesque er egentlig bare en en rævva versjon av nittitallssmørja Coyote Ugly, og det kan ikke sies å være et enormt kompliment.
Les også: Anmeldelsen av Sweeney Todd
Ingen gåsehud
Filmen har også en rekke fullstendig uinteressante bikarakterer, og her har du dem i tilfeldig rekkefølge: En kjekk bartender med hatten på snei, en slu riking som (som også er kjekk), en bitter og sur konkurrent, en homofil paljett-på-limer, og en masse masse halvnakne jenter som dukker opp fra ingensteds fra for å gi dansenumrene en ekstra gåsehud-feeling. Bare synd det ikke funker.
Les også: Anmeldelsen av Moulin Rouge
Cher overbeviser
Manuset er ufrivillig morsomt, hvor man ler mer av replikkene enn man tar dem alvorlig. Christina Aguilera har fått en rolle som byr på like mye utfordring som skuespillertalentet hennes antageligvis takler, og plottet er så dørgende uoriginalt at man tar seg selv i sukke tungt.
Cher klarer faktisk å fange oppmerksomheten min og overbeviser som den gjeldstynga nattklubbsjefen som nekter å gi slipp på sin elskede bule. Likevel klarer man ikke å la seg påvirke av det faktum at Cher burde lagt både spakkelet og parykken på hylla for lenge siden.
Se heller denne: Les anmeldelsen av Rocky Horror Picture Show
Men nå skal man også huske på hva slags type film dette er. Det er jo showet, dansingen, og musikken som er det viktigste! Dessverre skårer ikke Burlesque full klaff på dette heller. Kall meg kravstror, jeg hadde håpet på mer enn en skokk jenter som kaster på håret og klasker seg på rumpa.
Jeg vet at underholdningsformen Burlesk ikke byr på samme type dansing som vi finner i musikaler, men filmen hadde nok underholdt meg mer hvis showene hadde bitt litt hardere fra seg og øket pulsen med noen hakk.
Liker du musikaler? Les anmeldelsen av Glee
Det som redder Burlesque fra den store døden er Christina Aguilera og stemmen hennes. Sangene i musikknumrene er catchy, og passer godt til showene. Aguilera har også en stemme som kler musikklandskapet av piano, blåsere, og den herlige retro sounden som gjennomgår i store deler av filmen.
Dette er likevel ikke nok til å heve inntrykket jeg fikk av Burlesque. Gi meg noen flere dansenumre som kunne gitt meg gåsehud, og fyr opp en kjærlighetshistorie jeg kan bry meg om, så skal jeg ikke være så streng neste gang.
Filmselskapet har av en eller annen grunn lagt ut så og si alle musikknumrene fra filmen på Youtube. Se disse i stedet, spar deg 100 spenn, og du får med deg essensen av filmen.
Følg med på Filmpolitiets nettsider i helgen. Da legger vi ut vår Topp 5 liste over musikal-filmer, og der finner du garantert mye bra!
