Hva er du redd for? For å dø.
Enter the Void er en forferdelig film! Du utsetter deg selv for en jævlig og traumatiserende opplevelse – likefult er den tankevekkende.
Hva betyr å dø? Hva betyr å leve? Spørsmål vi ikke tenker over så ofte, men som rører dypt ved vår eksistens.
Oscar er en junkie, han bor i Tokyo – en av verdens største metropoler. Et evigvarende neonlandskap fylt med betong og mennesker.
I to og en halv time utsettes publikum for en eneste lang rus på DMT, LSD, syre og kokain. Du er Oscar, det er du som er junkien.
Noés personlige helvete
Sex, nytelse, kjærlighet. Det finnes snarveier til det vi ønsker i livet – men en hver snarvei har en mørk bakside.
Enter the Void er Gaspar Noés eget personlige helvete manifestert på film.
En ekstrem visuell stil gjennomsyrer filmen, og suggerer deg som seer inn i et alternativt helvete – et suggerende blikk inn i Tokyos undergrunn. Filmen fanger byens skitne side på en helt unik måte, Noe har et utrolig øye for bildekomposisjon
og er frekk og leken med kameraet.
Mister fokus
Noe mister grepet om fortellingen mot slutten av denne syrerusen av en film, og lar kvasireligiøse overtoner ta fokus vekk fra menneskene. Filmens midtparti føles som en eneste lang fyllekule, men det er kanskje meninga. For min del er ikke det noe jeg trakter etter.
(trykk på bildene til høyre for stor versjon)
Med filmer som Irréversible og Carne er Noé en av et knippe regissører som bevisst plasserer seg utenfor normene til etablert filmproduksjon. Og det gjøres filmenes hans absolutt seerverdige, eller vent nå litt – anbefaler jeg faktisk at noen går å se denne filmen?
Se Enter the Void om det frister å bli misbrukt – men husk at det var du som valgte det.
Jeg hater meg selv for det jeg valgte. Jeg elsker filmen. Jeg skal aldri se den igjen. Aldri.
ANMELDELSE: Irréversible
PS: Denne filmen bør være pensum på videregående. Et styggere dykk inn i narkohelvete finner du ikke.
(kommentarfeltet finner du under traileren)
