Etter over 50 år i filmbransjen kan vi trygt kalle Robert Duvall en Hollywood-traver. Han har spilt i filmer som George Lucas’ THX 1138, Apocalypse Now! og Gone in 60 Seconds.

Nå er han blitt en gammel mann, og i Get Low gjør han sin tolkning av det jeg vil kalle “sint-gammel-bitter-mann-filmsjangeren”.

Dette er en liten trend blant aldrende stjerner – Jack Nicholsen i About Schmidt er bare et av mange andre eksempler.

Ensom isolasjon

Duvall spiller eneboeren Felix Bush, som har bodd isolert og alene i de amerikanske skogene i over 40 år.

Han nærmer seg livets slutt og har noe uoppgjort han vil ordne opp i før tiden hans renner ut. Hvorfor ikke tale i sitt eget gravøl?

Her kommer Frank Quinn (Bill Murray) og Buddy Robinson (Lucas Black) inn i bildet – Quinns begravelsesbyrå skal nå arrangere begrevelsesfest for en levende mann.

Det er en meget krevende rolle og en meget kompleks figur Duvall gir seg i kast med, og jeg må si at han lykkes. Sinne, forvirring, anger og sorg står skrevet i Duvalls værbitte ansikt. Hans rolletolkning har allerede gitt ham en Hollywood Award-pris og jeg blir ikke overrasket om det kommer flere nominasjoner.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Get Low. (Foto: Scanbox Entertainment)
- Se på ansiktet mitt, kjenner du det igjen? (Foto: Scanbox Entertainment)

Depresjonen på 30-tallet maler et tidsriktig bilde i filmens fortelling, mennesker slet med penger og hadde sjeldent nok mat til hele familien. Dermed blir det også stor interesse rundt gravølet, hvor Felix Bush skal lodde vekk hele eiendommen sin – igjen er det Quinn som må ordne opp.

Bortsett fra å gi fortellingen en bakgrunn, brukes ikke 30-tallets spartanske kjennetegn noe mer i filmen. Flere ganger tok jeg meg selv i å tro at filmen foregikk på 1800-tallet eller 1950-tallet.

Hva driver Murray med?

Bill Murray har skapt seg et navn som en kultskuespiller i mange indie-kretser – spesielt etter sin rolle i den fabelaktige Lost in Translation. Dessverre betyr det at han ofte blir hentet inn til å gjøre roller hvor figurene er ekstremt like.

Murray spiller sin rolle som Frank Quinn slik han har spilt de fleste rollene sine de siste åra; med total apati og det samme ansiktsuttrykket (se bildet over).

For å forklare litt nærmere: Ubestemsom og usikker mann med midtlivskrise – usikker på hvor han skal ta livet sitt videre (Lost in Translation, Broken Flowers og Life Aquatic). Murray må snart begynne å velge seg interessante og varierte roller igjen, ellers risikerer han å avslutte sin karriere med “type-casting”.

I Quinns begravelsesbyrå møter vi også Buddy Robinson, spilt av Lucas Black. Han er mest kjent fra Jarhead, om vi velger å se bort i fra Slingblade fra 1996.

Han overskygger Murray totalt, og gir Duvalls rollefigur et motstykke – den gamle og bitre, mot den unge og ambisiøse. Jeg må også hedre Sissy Spacek for sin rolle som Mattie Darrow – det er en fryd å se Spacek og Duvall leke seg foran kameraet. De har en kjemi unge skuespillere bare kan drømme om.

(anmeldelsen fortsetter under bildet)

Get Low. (Foto: Scanbox Entertainment)
Duvall og Spacek har en kjemi unge skuespillere bare kan drømme om. (Foto: Scanbox Entertainment)

Get Low er regissør Aaron Schneiders langfilmdebut, og det bærer filmen preg av. Flere sidefigurer er med i filmen og vi får se starten på flere sidehistorier, uten at Schneider velger å følge opp på dette. Dette gjør at filmen spriker i flere retninger, og vekk fra utgangspunktet.

Filmen er fylt med tidsriktige kostymer og omgivelser, men Schneider utnytter ikke det visuelle i dette.

Fortellingen kunne like gjerne funnet sted på 2000-tallet. Depresjonen skapte spartanske forhold, som kunne vært brukt mer for å understreke Duvalls rollefigur.

I bunn og grunn er det Duvall som bærer filmen på sine skuldre, noe han gjør med både stolthet og en gammel manns bitterhet.

Om FILMEN

Get Low
  • Get Low
  • Slippdato: 21.01.2011
  • Regi: Aaron Schneider
  • Utgiver: Scanbox Entertainment
  • Sjanger: Drama, Historisk