Britt Reid er en bortskjemt drittunge, med alt for mye penger.
Hans far eier Los Angeles’ sin siste private avis, og da han dør blir playboyen Reid plutselig ansvarlig for bedriften.
Ikke tro at Reid har tenkt til å bli en kjedelig avismann, han vil lage sine egne nyheter. Dermed starter en litt uvanlig kampanje mot byens kriminelle. Et stort arsenal av våpen og dingser, og en stor porsjon flaks er verktøyene til vår nye helt.
En annerledes superhelt
Seth Rogen har skrevet manus og spiller hovedrollen i The Green Hornet.
Han har et godt grep om populærkulturen i filmen om superhelten som er basert på en gammel amerikansk radiohelt fra 1930-tallet.
Sammen med Jay Chou, i rollen som Kato, bruker de avsindig mye penger på tekniske dingser som de kan bruke i kampen mot kriminalitet.
INTERVJU: Michel Gondry og Seth Rogen – se det her!
I tv-serien fra 1960-tallet var det Bruce Lee som spilte Kato. Lee er som kjent en av de aller største kampsportlegendene vi har sett på filmlerret, og Chou har med andre ord store sko å fylle – for store…
Kato i The Green Hornet anno 2011 er fortsatt flink til å sloss,
men filmen viser for lite av dette.
I stedet sprenges omtrent alt i fillebiter, og kampsekvensene blir da naturlig nok i overkant kaotiske.
Ond tysker
Enhver superhelt må ha en erkefiende, og i The Green Hornet er det Christopher Waltz som spiller slemmingen Benjamin Chudnofsky.
Som overhodet til hele mafiaen i Los Angeles er Chudnofsky en brutal og hensynsløs gangster, og Waltz viser at han er akkurat riktig mann til rollen.
Den syke blandingen av galskap og humor kjennetegner også hans rolle i Tarantinos Inglorious Basterds, filmen som gjorde at Waltz for alvor ble kjent for et vestlig publikum.
(trykk på bildene til høyre for stor versjon)
Det er i skurkerollene Waltz er aller best, og i The Green Hornet balanserer han den ekstremt tullete historien med akkurat passe mengder galskap. Waltz trenger knapt å anstrenge seg for å sette en støkk i selv den mest garvede politietterforskeren.
I tillegg til en erkefiende, så må superhelter ha en sexy kvinnelig sekretær. Cameron Diaz‘ velkjente smil blir brukt mye i The Green Hornet, noe som selvsagt fører til varme følelser fra våre helter.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Fokus på action
Diaz og hennes rollefigur blir plassert i bakgrunnen, regissør Michel Gondry velger nemlig å fokusere på heftige actionsekvenser.
Fete biler og store eksplosjoner – alt ser nydelig ut i 3D i The Green Hornet.
Filmen overdriver heller ikke bruken av 3D – du får ikke masse dritt slengt i trynet. 3D-effekten brukes til å gi bildet dybde og til å styre oppmerksomheten min til detaljer i scenene – det er godt å se en film som bruker 3D på riktig måte.
Gondry har, etter sin suksess med Evig solskinn i et plettfritt sinn, forsøkt å slå igjennom i Hollywood. Be Kind Rewind fra 2008 viste at Gondry tør å være annerledes enn den typiske Hollywood-regissøren – han skaper flotte bilder og spektakulære sekvenser.
Stiv dialog
Filmens største svakhet og styrke er faktisk Rogen selv. Han har skrevet manuset sammen med sin faste partner Evan Goldberg, og kanskje han skulle stoppet der. Heller ikke hans assistent Kato, spilt av Jay Chou, klarer å skape en helt troverdig superhelt.
Dialogen de i mellom er til tider stiv og unaturlig, og filmen hadde kanskje fungert bedre andre skuespillere i hovedrollene.
Gondry har ikke klart å ta grep om svakhetene i manuset, noe som gjør at filmen også er fylt med mange merkelige motsigelser, og har en god del unødvendige scener for å fylle spilletiden på nesten to timer.
The Green Hornet er en morsom film, og Rogen er en morsom fyr. Den når ikke opp til Superbad og Knocked Up, men du verden som jeg kosa meg i kinosalen.
