Tomme tønner 2 – Det brune gullet forsøker å være det samme som eneren, nemlig uhøytidelig tøys.
Den lykkes av og til, men er dessverre ikke like god. Filmen har et frodig og fargerikt persongalleri, men mangler et matchende manus.
Det kan virke som om regissørene Sebastian Dalén og Leon Bashir har skrevet det etter innfallsmetoden, der tilfeldigheter driver handlingen fremover. Jeg ler mistenkelig lite av det brune tullet.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av den første Tomme tønner!
Streit med kebab
Dette skjer: Ali (Leon Bashir) slipper ut av fengsel, med ambisjoner om å bli streit.
Han vil starte kebabsjappe sammen med kompisene Bobby (Farrack Abbas) og Nico (Jeppe Beck Laursen).
Men de trues av Dansken (Kim Bodnia), og må klekke ut en plan for å skaffe penger. Planen involverer hester, et sirkus og en verditransport kjørt av Jenny Skavlan.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Død snø!
Tilløp til hysteria
Det finnes scener i filmen som får meg til å trekke på smilebåndet, spesielt når det rølpes over alle støvleskaft.
Å se Maria Bock sprute fotvortevæske i munnen til Stig Frode Henriksen er smakløst morsomt. Og Jeppe Beck Laursens forberedelser til et travløp har tilløp til hysteria.
Men alt for mange strekk av filmen preges av umotivert preik uten komikk. Noen scener starter morsomt, men trekker ut i gjesp, som for eksempel trøndersk sauepuling.
Jeg kjenner kjedsomheten komme snikende, og det kan da umulig være et godt tegn?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Kamuflerer lavt budsjett
Tomme tønner 2 – Det brune gullet er i likhet med eneren produsert på et lavt budsjett, noe som stort sett kamufleres med godt håndverk på den tekniske fronten, bortsett fra en forstyrrende ekstrem bruk av fargefilter.
Unge statister i alle scener er også avslørende. Hvem skulle for eksempel trodd at 17-åringer er i overtall blant publikum på et travløp?
Hør reportasje fra wrap-partyet etter innspillingen av filmen!
[audio:https://p3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2011/01/Tomme-tønner-wrap-party-P3.mp3]
Burde vært bedre
Jeg liker fremdeles at det produseres filmer i Norge som ikke nødvendigvis er laget for å få innpass i Berlin eller Cannes, men for å trekke et ungt publikum.
Likevel føler jeg at Tomme tønner 2 – Det brune gullet kunne og burde vært langt bedre. Jeg blir ikke moret og underholdt i like stor grad som i den første filmen.
Det brune gullet kan fort vise seg å være bæsj.
