Det å lage 11 filmer på fem år er ambisiøst, og med Svarte får kan vi nok slå fast en gang for alle at det er for ambisiøst.
Varg Veum-filmene har, med et unntak, vært en øvelse i middelmådig filmkrim.
I Svarte får oppdager Veum at han vet mindre om sin kjæreste Karin, spilt av Lene Nystrøm, enn han trodde.
Når søsteren hennes forsvinner starter en ny nedstigning inn i Bergens undergrunn.
Riktig mann
Det ble en god del oppstuss da Trond Espen Seim fikk rollen som den bergenske privatdetektiven, men han har bevist at han var riktig mann til rollen.
Seim er intens på lerretet og er i høy grad ansvarlig for at filmen kommer i mål.
Mørk, mystisk og tankefull – jeg formelig lurer på hva som skjuler seg i hodet til Veum.
Ujevne replikker
Nystrøm, i rollen som Karin, gjorde sin entré i filmserien i Skriften på veggen. Hun har fått en større plass i Svarte får, og er nøkkelen til at filmens fortelling drives fremover.
(trykk på bildene for stor versjon)
Både Veum og Karin er komplekse figurer, noe både Nystrøm og Seim formidler godt med sitt kroppsspråk.
Som i de tidligere filmene, er det dialogen som setter en stopper for filmopplevelsen i Svarte får. Replikkene høres ofte unaturlige ut, og bidrar til at filmen ikke gir meg et sterkt engasjement for figurene.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Undertegnede møtte både regissør Stephan Apelgren og forfatter Gunnar Staalesen før festpremieren på Svarte får i Trondheim – hør intervjuet under.
[audio:https://p3.no/filmpolitiet/wp-content/uploads/2011/01/Varg-Veum-Svarte-får-Apelgren-og-Staalesen-intervju.mp3|titles=Varg Veum: Svarte får – intervju]
Ikke skitten nok
Bergen er et utmerket sted for å filme denne typen krimfilmer, og naturen i Hordaland gir muligheter til dramatiske bilder.
Regissør Stephan Apelgren, som tidligere har jobbet med Wallander i Sverige, utnytter ikke mulighetene til å skape en mørk og skitten film fra Bergens undergrunnsmiljø.
Apelgren makter ikke å gjenskape den ugne følelsen fortellingen er satt i, slik Morten Tyldum gjorde i Verg Veum – Falne engler fra 2008.
Jeg sitter igjen med følelsen av at filmen har funnet sted i en fiktiv by, og savner et tydeligere visuelt uttrykk.
Veum-filmene kunne blitt noe av det beste som hadde skjedd norsk underholdningsfilm, men svak dialog og slapp regi gjør at også Svarte får ikke innfrir.
Her kan du finne Filmpolitiets anmeldelser av de andre Varg Veum-filmene:
Har du sett filmen? Legg inn din mening under – du kan også se videoanmeldelsen av denne filmen ved å trykke på bildet helst øverst.
