Fredag kunne du se seks filmpostere for filmer som det av en eller annen grunn aldri ble noe av. I bakhodet hadde jeg den animerte versjonen av Ringenes Herre fra 1978. Dette sendte meg ut på en internettekspedisjon som skulle føre meg innom gamle kjente og nye bekjentskaper. Men viktigst: jeg gjenoppdaget Marilyn Monroe.
Trykk på bildet til høyre for å se første klipp fra den animerte Ringenes Herre!
Men først fant jeg Dark Blood.
Plottet høres ut som Edward Saksehånd møter The Road, og finner sted i Arizonaørkenen. Her befinner Boy seg, og Boy spilles av den legendariske River Phoenix. «Den avdøde broren til Joaquin Phoenix?«, tenker du. Jepp, River døde nemlig tretten dager før innspillingen av Dark Blood skulle være ferdig.
Boy er enkemann og bor i et prøvesprengningsfelt ute i ørkenen mens han venter på verdens ende. For å få dagene til å gå, lager han indianske gudedokker som han tror har magiske krefter.
Når et velstående ektepar får biltrøbbel ute i ørkenen, tar Boy begge til fange fordi han blir tiltrukket av dama og vil skape en bedre fremtid sammen med henne.
Trykk på bildene under for å se klipp fra filmen og klipp fra en dokumentar om regissør George Sluizer.
Her er et annet klipp, hvor Sluizer referer til Judy Davies‘ sitat om at Phoenix fortjente å dø, siden han var en ustabil fyr.
Og ikke minst The Man Who Killed Don Quixote.
The Man Who Killed Don Quixote er Terry Gilliams’ mest spektakulære filmhavari hittil, med Johnny Depp og Jean Rochefort i hovedrollene.
Historien her er basert på romanen Don Quixote, og er kjent fra før. Så det var ikke et nytt og spennende manus som gikk fløyten i dette tilfellet. Det var gjennomføringen: Terry Gilliam i registolen, Depp og Rochefort i hovedrollene som henholdsvis Sancho Panza og Don Quixote: en kombinasjon som kunne gitt sånne som meg en filmopplevelse for livet!
Men Rochefort var ikke i form og været var ikke på produksjonens side. Jeg har selvfølgelig sett dokumentaren om den havarerte filminnspillingen, kalt Lost in La Mancha, og den anbefales på det varmeste.
I 2010 ble det meldt både gjenopptagelse og ny stagnasjon i Gilliams’ Don Quioxte-prosjekt, og det siste fra den kanten er at Robert Duvall er bekreftet som Don Quixote og at Ewan McGregor er knyttet til produksjonen. Jeg får gå i forbønn, jeg da.
Trykk på bildene under for å se klipp fra den uferdige filmen!
Grizzly 2: The Predator
Dette er den av filmene det aldri ble noe av som inneholder mest kjentfolk i birollene. George Clooney, Charlie Sheen, Laura Dern og Louise Fletcher; alle disse har roller i kanskje den mest kultomsluttede uferdige filmen noen sinne.
Trykk på bildene under for å se de noen mildt sagt merkelige sekvenser fra filmen:
Konseptet er ikke Predator vs. Grizzly, men et band kalt Predator som skal holde konsert i en nasjonalpark.
Hele greia kritiseres sterkt av parkvokter Hollister (Steve Inwood), siden han frykter at den lokale grizzlybjørnstammen skal flippe over rockemusikken og rasere hele arrangementet.
Troll går som vanlig i ord og en fly forbanna grizzly finner veien til konserten, hvor Hollisters datter jobber som frivillig. Det blir opp til Hollister å redde dagen.
Ikke fått nok Grizzly II: The Predator? Se enda tre minutter med materiale her!
Og nå, Marilyn Monroes Something’s Got to Give.
Satt på spissen kan denne filmen sies å være Monroes svanesang, siden dette var filmen hun var involvert i når hun kollapset og døde.
Ikke at dette var første gang Marilyn glitret i offentligheten, men omstendighetene rundt innspillingen sier så tydelig at livet hennes hadde tatt feil retning og hvor trist det er når noen ender karrieren på denne måten.
Trykk på bildet til høyre for å se klipp én!
Handlingen i filmen er en klassisk forviklingskomedie som begynner med at Ellen Arden (Monroe) jobber som fotograf under et båtrace i Stillehavet og forsvinner til havs. Etter omfattende leting blir hun antatt død, og enkemannen Nick (Dean Martin) sitter alene igjen med to barn.
Etter fem år gifter han seg på ny med Bianca (Cyd Charisse), og mens Nick og Bianca er på bryllupsreise vender Ellen tilbake etter fem år som skipbrudden på en øde øy. Barna hennes kjenner henne ikke igjen, så hun tar navnet Ingrid Tic, snakker med stakkato aksent og påstår hun er svensk for å være i nærheten av barna.
Når Nick vender hjem og møter «Ingrid» får han nærmest sjokk over at kona er tilbake, men gir ikke inntrykk av å kjenne henne igjen. Dessuten liker Bianca henne, så de ber henne bli.
Etterhvert eskalerer trippeldramaet og Nick skjønner at Ellen faktisk er hans lenge bortkomne kone, noe som i praksis vil si at han er gift med to damer.
Trykk på bildet til høyre for å se klipp to!
Og som den erkemannen han er, blir Nick sjalu når han finner ut at Ellen har vært skipbrudden sammen med en annen mann. Derfor overtaler Ellen en underdanig skoselger til å late som det var han som var skipbrudden sammen med henne.
Den uferdige filmens høydepunkt må sies å være sekvensen der Ellen svømmer naken rundt i hagebassenget i et forsøk på å lokke Nick vekk fra den nye kona si. Nick prøver febrilsk å dekke over alt sammen for Bianca og forviklingene hoper seg opp.
Trykk på bildet under for å se klipp tre fra filmen!
Nest etter Monroe er det som slår meg sterkest når jeg ser disse gamle klippene, den fantastiske musikken! Something’s Got to Give er orkestrert av det beste Hollywood hadde å by på på den tiden, og om jeg skal forsøke å beskrive stemningen ville jeg sagt live-action Disneyfilm.
Trykk på bildet til høyre for å se klipp fire! Og heng med til den fantastiske sangen som går under rulleteksten!
Slutten
I det som var en komplett replika av regissør George Cykors hjem i Beverly Hills foregikk altså innspillingen som skulle gå så grundig galt, og kortversjonen er at Monroe fikk bihulebetennelse på første innspillingsdag den 23.april 1962 og i følge legen burde ha vært sykemeldt i en måned.
Regissør Cykor nektet å utsette, og innspillingen gikk sin skjeve gang den påfølgende måneden. I perioden ble Monroe blant annet borte i over en uke for å synge den legendariske sangen «Happy Birthday, Mr. President» i John F. Kennedys bursdag.
Etterhvert fikk Cykor og produsent Henry T. Weinstein nok av Monroes fravær og evne til å glemme replikker, og sa henne opp i juni 1962. Etter påtrykk fra Dean Martin fikk Monroe senere tilbake rollen, og innspillingen skulle etter planen tas opp igjen i oktober.
Monroe ble funnet død i sitt hjem den 5. august 1962.
Kommentarer? Gass på! Og god helg!