Gullivers reiser mangler alt det den burde ha. Null eventyrlyst. Liten 3D effekt. Dårlig kjemi mellom Jack Black og Amanda Peet. En latterlig hovedfiende.
Og verst av alt, ingen humor. Jeg lo ikke en eneste gang. Det skyldes ikke at jeg er en surmaga kritiker, det er fordi dette er en veldig dårlig film.
Gullivers reiser er en vond Jack Blackout!
Våkner i Lilliput
Lemuel Gulliver (Jack Black) blir sendt på journalistoppdrag til Bermuda-triangelet.
Der havner han i en vannvirvel, og våkner opp i et lilleputtland med bitte små mennesker.
Filmen viser hvordan han tas i mot med stor skepsis, men blir en viktig brikke i Lilliputs kamp mot den fiendtlige naboøya Blefuscu.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Be Kind, Rewind med Jack Black!
Halvhjertet og bortkastet
Filmen er løst basert på Jonathan Swifts bok fra 1725, men der boka blant annet var et satirisk blikk på datidens styresett, er filmen bare ment som tull og klovneri.
Det er skrevet inn en kjærlighetshistorie her, også, som er halvhjertet og bortkastet. Amanda Peets figur tilfører ikke filmen noe som helst.
Det blir kleint og kvalmt. Ikke på noe tidspunkt føler jeg noe som helst for noen som helst.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Dårlig 3D skjemmer
Gullivers reiser presenteres i tre dimensjoner på noen kinoer, men jeg fatter ikke hvorfor.
Jeg opplevde ingen spesiell dybdefølelse, og får mistanke om at effekten er slengt på som et markedsføringstiltak, ikke som et kunstnerisk virkemiddel.
Alle kostymer, kulisser og effekter ser ut til å være av godt merke, men dårlig 3D skjemmer kvaliteten.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Land Of The Lost!
Uvanlig tannløs
Husker du den gangen Jack Black var morsom? Filmer som Shallow Hal og School Of Rock?
Han er bare en skygge av sitt gamle jeg i Gullivers reiser. Mulig aner han at dette er dritt, og gidder ikke anstrenge seg?
Han fremstår i hvert fall som en uvanlig tannløs komiker. Håper lønna i det minste var god, Jack!
