Går du på kino nå, kan du se filmen Winter’s Bone, og Jennifer Lawrences sterke rolletolkning av 17 år gamle Ree, og i To på rømmen kan jenter finne en heltinne i tøffe Rapunzel som rømmer fra sin onde fangevokter.
Sterke, komplekse jenteroller er ikke det vi får servert oftest på lerretet. Filmer der ei ung jente har den bærende hovedrollen som driver handlingen fremover, fremfor å være en endimensjonal rekvisitt for den handlingskraftige gutten, er ikke hverdagskost.
Men noen ganger dukker de heldigvis opp.
Har du forslag til filmer med sterke jenter i? Legg inn din kommentar nederst i saken!
Jeg tok et dypdykk ned i mine egne filmminner for å finne mine personlige favoritter blant minneverdige jente-hovedroller. Her er et lite knippe av dem:
Whale Rider (2002)
En perle av en film. En perle av en rolle. En perle av en rolletolkning! Keisha Castle-Hughes er et funn som 12 år gamle Paikea. Hun spiller med en fantastisk sårbarhet og styrke, og jeg tror på henne noe så inn i hampen!
Filmens handling foregår i den maoriske kulturen på New Zealand, næremere bestemt blant Whangara-folket.
Ifølge tradisjonen skal høvdingens eldste sønn lede sitt folk. Slik har det vært siden stammens forfar – Paikea- kom ridende på en hval.
Den nåværende høvdingens svigerdatter dør under fødselen av sine tvillinger, en gutt og ei jente. Gutten er dødfødt, mens søsteren overlever. Dette utfallet duger ikke for bestefar Koro, som er sterkt bundet til sagn, legender og sterke tradisjoner.
Til Koros vrede, oppkaller jentas far henne etter stammens forfar, før han overlater henne til å vokse opp hos besteforeldrene mens han reiser rundt i verden for å leve som kunstner.
(artikkelen fortsetter under traileren)
Koro innfinner seg med at Paikea er barnebarnet hans, men det faktum at hun er jente gjør henne uaktuell som høvdingemne. Hennes status i samfunnet er definert i tråd med tradisjonene, og kvinnenes plass i samfunnet er noe begrenset, kan man si.
Stammen trenger en ny høvding, og Koro setter i gang undervisning for alle førstefødte gutter i rett alder. Paikea føler seg kallet til oppgaven, men blir bestemt holdt utenfor og utfryst.
Ingen av guttene viser seg å duge, men bestefaren nekter å ta inn over seg at Paikea innehar kvalitetene som kreves, og vel så dét. Hun har viljestyrken, visdommen og intellektet som vil gjøre henne i stand til å lede sitt desillusjonerte folk på rett veg.
Paikea ønsker seg sterkt bestefarens aksept. Hennes søken etter den, viser en hengivenhet og storhet som har sitt høydepunkt da hun holder en tale til hans ære på en skoleforestilling. Stolen hun har holdt av til ham, er hjerteskjærende nok tom. Denne scenen utspilles med en smerte og styrke jeg sjelden har vært vitne til.
Paikea er i det hele tatt et menneske som har satt dype spor. Knallsterk rolle!
Les Filmpolitiets anmeldelse av filmen her.
Chihiro og heksene (2001)
Japanske Hayao Miyazaki og hans Studio Ghibli står bak flere fantastiske animasjonsfilmer. Et typisk særtrekk ved disse, er handlekraftige jenter i hovedrollene.
Ei slik jente, er ti år gamle Chihiro. Hun og foreldrene havner i en parallell åndeverden etter å ha gått gjennom en tunell. Foreldrene forvandles til griser, og Chihiro gjemmer seg i noe som viser seg å være et badehus for ånder. Hun finner hjelp i gutten Haku, og skaffer seg jobb i badehuset.
(artikkelen fortsetter under traileren)
Gjennom strabaser og modige avgjørelser gjør hun det hun kan for å redde foreldrene fra å ende som koteletter på åndenes gjestebord, og sørge for at hele familien kommer seg tilbake til sin egen verden.
Denne filmen er så frodig og magisk i uttrykket at det er en fryd, og jeg fascineres stort hver gang jeg ser den.
Chihiro er dessuten en liten helt, og når jeg har barn som er store nok, er dette en film vi kommer til å se sammen maaaange ganger.
Les Filmpolitiets anmeldelse av filmen her.
Noen filmer fra Studio Ghibli som også kan nevnes i samme åndedrag: Nausicaä, Prinsesse Mononoke og Det levende slottet.
Pans labyrint (2007)
For en fantastisk, fantasirik og vond eventyrfilm for voksne!
Filmens handling er lagt til Francos Spania i 1944. Ofelia (Ivana Baquero) og hennes syke, gravide mor flytter inn hos morens nye mann; fascistiske kaptein Vidal. Han kjemper mot opprørere i skogen. Eller slakter lokalbefolkningen, om du vil.
(artikkelen fortsetter under traileren)
Bak huset hun nettopp har flyttet inn i, finner Ofelia en urgammel labyrint. Der møter hun en faun som forteller henne at hun egentlig er tronarvingen til et underjordisk rike uten lidelse og smerte.
Men for å bestige tronen, må hun gjennomføre risikable oppgaver på modig vis. Og modig, det er hun.
Ofelia er heller ikke trygg i den virkelige verden, der den sadistiske stefarens og fascistenes nådeløshet gjør verden til et farlig sted å leve. Også for små jenter…
Les Filmpolitiets anmeldelse av filmen her.
Fucking Åmål (1998)
To tenåringsjenter i ferd med å finne seg sjæl, og hverandre, i den svenske småbyen Åmål.
Hovedrollene Agnes og Elin spilles naturlig strålende av Rebecka Liljeberg og Alexandra Dahlström, som begge fikk hver sin Guldbagge for innsatsen.
Agnes er ensom, nærmest venneløs og forelsket i Elin, som på sin side har kyssa et utall gutter, kjeder seg i hjel og lengter etter forandring.
(artikkelen fortsetter under traileren)
Portretteringen av de to jentene føles ekte og upolert. Mange kjenner seg nok igjen i situasjonene og forholdene mellom skolekamerater, familie og venner.
Dialogen funker som faen, og det er så deilig å se skildringer av tenåringsjenter hvor hovedfokuset ikke er å bli populær og bli oppdaget av den kjekke gutten.
Selv om homofil forelskelse er et sterkt tema i filmen, dreier den seg i bunn og grunn om å vokse opp og finne styrken i seg selv. Filmen handler i stor grad om å være annerledes, og å tørre å være nettop dét.
Hvilke filmer synes DU har de beste og mest minneverdige jenterollene? Legg inn din kommentar under!