Exteriors handler om 24 timer i L.A. sett fra auditionfolks ståsted. Det er tøft å overleve som wannabe skådis, og det blir ikke mindre spesielt når en faktisk lever det livet en leser om i manuskriptene.
…i L.A. er virkeligheten en audition.
Roter det til
Exteriors er en eksperimentell film som hopper i tid og vipper mellom fiksjon og dokumentar.
Det er en film som kødder med meg ved å fortelle historien om hovedpersonene Skye og Pearl på en veldig rotete måte.
Og den gjør det på en måte som jeg godt kan sette av én time og tjue minutter til. Vil du ha en slags sammenligning her, tenk litt Reprise, litt mumblecore og litt videomontasje.
LES: Filmbonanza møtte regissørene av Exteriors
Jenter og gutter
Skye og Pearl er to tilreisende jenter fra henholdsvis Norge og England som har fått kræsje på sofaen hos hver sin amerikaner mens de går på auditions og venter på drømmejobben som skuespiller.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Etterhvert har de gått fra å sove på sofaen til å sove i Mike og Adams senger, og et slags forhold har utviklet seg.
Skye og Pearl kjenner ikke hverandre, men Mike og Adam er kompiser og forteller hverandre alt som hvor kjipt, kjedelig og kvelende de har det med hver sin dame.
Skuespillerne består av Allan Hyde, kjent som Godric fra True Blood, Ruta Gedmintas og Joshua Bowman, som begge også spilte i regissør Syversens horror Prowl, den for meg ukjente Mark Wystrach og norske Gitte Witt.
De virker helt i sitt rette miljø, og slik jeg opplevde det, kunne de vært hentet fra Hollywood Bouleward og bedt om å bare være seg selv.
Nært, nært, nært
Fotografiet i Exteriors veksler mellom det klare og usminkede, duse og sexy pastellfarger og det fokuserte kontra det skjelvende subjektive. Jeg får se mange fine bilder og i overkant mange nærbilder, og jeg savner virkelig litt større utsnitt i Exteriors, siden nærbildene metter øynene mine ganske tidlig.
ANMELDT: Rovdyr
Hvordan filmen oppleves, totalt sett, er som en blanding mellom drøm, tilfeldig klikking gjennom noens mobilbilder og virkelig tilstedeværelse i rommet, bilen eller senga med skuespillerene.
Lange dialoger og monologer serveres over bilder av noe som gjerne skjer samtidig et annet sted.
Ung livsvisdom
Jeg tror det Exteriors ender opp med å si meg, er at i L.A. er virkeligheten en audition. Eller det større bildet: at livet er et manus. Eller: at manus inneholder virkeligheten.
For Pearl og Skye, som får så blandede signaler fra sine frihetselskende typer, er ikke akkurat jobben noe fristed heller: En audition består av folk som stiller deg rare spørsmål og vil se deg gråte på kommando.
Jeg sitter igjen og tenker: fy fader, en stor del av livet mitt går faktisk med til å se på folk som må gjennom dette her daglig. Håper de elsker jobben sin.
Synspunkter? Innspill? Kom for all del med dine kommentarer i feltet under!
