Filmen heter kanskje Monsters, men vi ser tittelens skapninger ganske sjelden. Fokuset ligger på karakterbygging og stemningsskapning, ikke på monsteraction.
Dette er en vellykket lavbudsjettsfilm, med flere spennende ideer og smarte løsninger.
Manuset går kanskje tom for ideer en stund før filmen er ferdig, men har imponert meg godt og vel før det skjer!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av District 9!
Med lange tentakler
Tekstplakater i begynnelsen forklarer at en romsonde har kræsjlandet i mellom-Amerika og sluppet ut prøver som viser seg å være aliens.
På jorda blir de kjempesvære blekksprutlignende skapninger med lange tentakler, som skaper kaos når de angripes.
Freelance-fotografen Andrew (Scoot McNairy) blir beordret av sin redaktør til å evakuere hans datter Samantha (Whitney Able) fra Mexico til USA.
Det skal vise seg å bli mer komplisert enn han trodde.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Skyline!
Romantisk monsterfilm?
Monsters er en visuelt lekker opplevelse, der miljøet suges inn gjennom linsa og slynges ut i kinosalen.
Andrew og Samantha navigerer seg gjennom jungelen samtidig som de finner veien til hverandre. Det gjør dette til en slags romantisk monsterfilm, fri for kliss.
Jon Hopkins sin stemningsfulle musikk og et omsluttende lydbilde plasserer oss midt i jungelen sammen med de reisende, samtidig som monstrenes klagesang gir dem et sårt aspekt.
De er ufrivillige gjester på en ugjestmild planet.
INTERVJU: – Sci-fi er verdens beste sjanger!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Fritt til å tolke
Den tilsynelatende enkle historien kan tolkes i flere retninger og settes inn i en større sammenheng.
Romvesenene behandles som fiender, men vi ser dem aldri angripe noen uten provokasjon. De stenges ute av USA med en stor mur ved grensa.
Er dette en kommentar til vår frykt for det ukjente? Vårt behov for et fiendebilde? Grenseproblematikken? Er monstrene de eller oss?
Her står du fritt til å tolke, selv om jeg mistenker at det ikke er filmens hovedintensjon.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Predators!
Imponerende billigfilm
Monsters er nesten et enmannsshow. Gareth Edwards står for regi, manus, fotografi, produksjonsdesign og visuelle effekter.
Han har prestert mye godt på nesten alle felt. Skildringen av et samfunn i økende kaos er imponerende godt skildret. Og dette er gjort med et budsjett på skarve 800000 dollar (nesten 4,5 millioner kroner).
Altså en billig film, selv for norske forhold. Godt gjort!
