En gjeng oljeborrere i en klassisk alle-kjenner-alle småby i den amerikanske midtvesten putter enorme mengder C4 i en indianergravplass og sprenger helligdommen til værs.
Bryllupet er Monsterwolfs egentlige klimaks
Når røyken har lagt seg, kommer en hårete satan sprettende og massakrerer hele arbeidslaget. Monsterwolf er løs!
Oljebråk
Parallellt med den mystiske nedslaktingen ute i skogen jobber det onde oljeselskapet med å utvide leteområdet mens indianerklubben nekter. Oljeselskapet hyrer inn advokaten Maria for å hjelpe seg, siden hun har vokst opp på stedet.
Dermed er det duket for en småbyskrekkfilm med gamle flammer, onde kapitalkrefter og et vesen som slakter ned noen hvert tjuende minutt. Litt for sjeldent, synes jeg.
ULV!
Ulven er lagd både digitalt og som dukke, og den ser faktisk ganske realistisk ut. På en stygg og klumpete måte, selvfølgelig.
Det er jo ikke noen vakker, høyreist Koppangsulv, dette her. Snarere en anabol hyene med moskuspels.
Når den kommer løpende inn i huset og deiser inn i veggene, er det bra animert. Men jeg synes ikke den er noe skummel. Og det er et problem for skrekkfilmen Monsterwolf. Jeg skvetter ikke én eneste gang.
Begynner med krangel og slutter med…
Som romantisk komedie fungerer Monsterwolf nesten bedre, siden Maria og hennes ungdomskjæreste Yale tidlig finner igjen tonen. De har noe riktig søtt på gang, og tar veien fra småkjekling til pulings.
Yale: – You know what they say about us rednecks?
Maria: – No
Yale: – I dont know, I was hoping you could tell me.
Finale. Og så: BRYLLUP!
Monsterwolf slutter med et klimaks som innledes ved at noen forstår sitt egentlige kall og kombinerer en hagle med en pyntegjenstand og gjenoppretter ro og orden. Etterpå blir det giftemål.
Og bryllupet er Monsterwolfs egentlige klimaks, synes jeg. For det er dét filmen har lagt opp til hele veien, ikke møtet med monsteret.
Monsterwolf er altså en romantisk skrekkfilm med vekt på romantisk. Den vektinga der skal du få billig av meg.
