Kanonprisen er Norges morsomste filmprisutdeling. Det synes i alle fall bransjen selv.
Kanonprisen går nemlig ikke på TV! Dermed blir stemningen mer løsluppen og mindre anspent enn den er for eksempel under Amanda-utdelingen i Haugesund.
Der blir det lett fokus på antrekk og takketaler. Man må ta seg ut. Og direktesending på TV er ganske stive greier. Men ikke på Kanonprisen.
Populære priser
En rocka ramme med spreke artister, interessante låtvalg og Mikal Olsen Lerøen som vital vert for det hele, gjorde 2011-utgaven av Kanonprisen til en fin feiring av norsk film mandag kveld. Gudene skal vite at det trengs etter en så langt skuffende filmvår.
Prisene er også populære. De ulike faginstansene har stemt frem en av sine egne i hver kategori. Alle landets lydfolk har stemt frem beste lyd, og så videre. Jeg tror mange setter større pris på å bli tildelt en pris fra sine egne enn fra en jury som kanskje ikke helt vet hva god lyd er.
Kanonprisen er en del av Kosmorama Trondheim Internasjonale Filmfestival.
Disse vant:
Kvinnelige hovedrolle: Jorunn Kjellsby for En ganske snill mann.
Hun har vært med lenge, og fortjente kanskje en pris for lang og tro tjeneste? Hun spilte en morsom rolle i En ganske snill mann, men det er ikke til å komme i fra at det er en birolle, ikke hovedrolle. Derfor synes jeg dette var litt merkelig tildeling, selv om den er hyggelig for Kjellsby.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av En ganske snill mann.
Mannlige hovedrolle: Stellan Skarsgård for En ganske snill mann.
Han var tilstede under utdelingen, og dermed skjønte vel de fleste at han kom til å vinne. Hadde han giddet å komme til Trondheim om han ikke visste at han skulle få en pris? Det vet vi ikke. Prisen var uansett populær, og Skarsgård var i storhumør på festen etterpå.
LES OGSÅ: Stellan Skarsgård: – Jeg kan ikke få nok skryt!
(Saken fortsetter under bildet)
Birolle: Ingar Helge Gimle for En helt vanlig dag på jobben.
Fjorårets desidert beste skuespillerprestasjon i norsk film! Hans portrett av Sven O. Høiby i En helt vanlig dag på jobben var sterkt og rørende, og ga mannen en slags offentlig oppreisning. Fortjent pris!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av En helt vanlig dag på jobben.
Lyddesign: Baard Haugan Ingebretsen for Trolljegeren.
Lyden er 50% av en film, ble det sagt fra scenen. Det er i hvert fall tilfellet med Trolljegeren. Alle skogslydene og trollhylene var med på å løfte filmen. Lyden ble til og med berømmet i amerikanske bransjeblader. Hvor ofte har det skjedd med norske filmer? Godt skrudd, Baard!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Trolljegeren.
Klipp: Frida Eggum Michaelsen for Nokas.
Klipp er en utrolig viktig del av enhver filmproduksjon, men får lite oppmerksomhet. Frida klippet Nokas, og sørget for at filmen fløt lekende lett, til tross for en komplisert historie med mange figurer og elementer.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Nokas.
Produsent: John M. Jacobsen og Sveinung Golimo for Trolljegeren.
Radarparet bak Trolljegeren har vært blant landets fremste filmprodusenter i årevis. Det er prisverdig at de turte satse på André Øvredals ville visjon om troll i de norske skoger. Det vitner om mot, og ga avkastning i form av godt kinobesøk, mulig remake i Hollywood og en sekser fra Filmpolitiet!
Regi: Maria Sødahl for Limbo.
Hun stakk av med to av de gjeveste prisene. Limbo fikk mange fans. Det er en modig og unorsk debutfilm, som tar oss med til en annen tid og et annet sted. Jeg likte Limbo. Æresord. Selv om jeg ga den en firer på terningen. Jeg må kanskje se den en gang til?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Limbo.
Produksjonsdesign: Are Sjaastad for Treholt & Ninjatroppen.
Nok en utrolig viktig fagfunksjon som ofte unngår fortjent oppmerksomhet. Det er en grunn til at filmer ser ut slik de gjør. Lite er overlatt til tilfeldigheten. Om du elsker eller hater Treholt & Ninjatroppen, kan man uansett ikke fornekte at uttrykket er 100% gjennomført! Mye av det var Ares fortjeneste.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Treholt & Ninjatroppen.
(Saken fortsetter under bildet)
Foto: Anna Myking for Sykt lykkelig og John Andreas Andersen for Kongen av Bastøy.
De fikk altså likt antall stemmer blant norske filmfotografer. Personlig mener jeg at Bastøy har klart best foto av de to filmene, men man kan knapt krangle på en demokratisk avstemning.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Sykt lykkelig.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Kongen av Bastøy.
Manus: Maria Sødahl for Limbo.
Se over.
Filmmusikk: Gaute Storaas for Elias og jakten på havets gull.
Denne filmen har jeg ikke sett, men en av de andre nominerte, Kaada, fortalte meg at musikken i Elias er svært godt gjennomført. Den har et uttrykk vi kjenner fra amerikanske filmer, og passer svært godt til denne animerte filmen, sier altså ekspertisen.
Beste nyskaper: Erik Skjoldbjerg for Nokas.
Hva behager? Jeg likte Nokas godt, det er ikke det. Men den slo meg ikke som spesielt nyskapende. Denne prisen er stemt frem av en jury, men jeg er uenig i deres valg. Prisen burde gått til André Øvredal for Trolljegeren!