Denne uka har storfilmen Thor premiere over hele landet. Og med unntak av noen få “utvalgte kinoer” vises den i all hovedsak i 3D.

Jeg er neppe alene om å være mindre begeistret for 3D-hysteriet. Ikke bare får jeg lite ut av det, men jeg synes også det ser skikkelig dårlig ut.

Dessverre er denne teknologien genierklært av filmbransjen. Så nå til dags skal jo alt vises i 3D. Det begynner å bli like umulig å oppdrive 2D-visninger av storfilmer som det er å finne animasjonsfilmer uten norsk stemmebesetning.

Og dersom du klarer å oppdrive en visning av filmen uten dette forferdelige 3D-effekttullet så er det gjerne i byens minste kinosal, natt til mandag.

Enten tør ingen andre å si ifra at dette er dritt. Eller så er hjernen min rett og slett for smart til at den lar seg lure av denne genierklærte teknologien folk flest klemmer til sitt bryst.

LES OGSÅ: 3D-kino gir dårligere 2D-film

Løsningen på alle våre problemer

Heldigvis slipper jeg å gå og se Thor alene i en skummel bakgate mens resten av vennene mine koser seg med de ubehagelige brillene sine i storsalen. Løsningen på alle våre problemer er nemmelig like enkel som den er genial: 2D-briller.

“Hva i all verden?” sier du. “2D-briller?”. Åjada. Med 2D-briller kan du reversere det visuelle søppelet de kaller “dybdefølelse” og oppleve selv den mest effektrunka 3D-filmen som et klassisk flatt og pent bilde.

Dette høres jo fantastisk ut. Hvordan fungerer det?

Teknologien som brukes for å oppnå 3D-effekten på kinoen er i bunn og grunn like primitiv som den ser ut som.

En 3D-projektor sender to bilder på skjermen. Hver av glassene på de ubehagelige brillene du har på deg har forskjellig polarisering. Det betyr at de blokkerer ute deler av lysspekteret som gjør at bare ett av bildene slipper inn.

Når da hvert brilleglass slipper inn hvert sitt bilde mottar øynene dine to forskjellige bilder. Dette lurer hjernen din til å tro at ting av forskjellig avstand fra deg og den magiske 3D-effekten oppstår.

Trikset bak 2D-brillene er at de har samme polarisering i begge glass. Ett av bildene blokkeres ut, men i motsetning til 3D-brillene, slippes samme bilde inn til begge øynene. Dette tolker hjernen din som at du ser på en vanlig film, og resulterer i en skikkelig filmopplevelse.

Grafisk presentasjon av konseptet
Briller

Vanlige brilleglass slipper gjennom begge bildene fra 3D-projektoren. Bildet ser dobbelt og utydelig ut.

Vanlig brille (Illustrasjon: Martin Aas, NRK P3)
3D-briller

Brilleglassene blokkerer hvert sitt bilde fra 3D-projektoren, så øynene mottar hvert sitt bilde. Dette tolker hjernen som 3D.

3D-brille (Illustrasjon: Martin Aas, NRK P3)
2D-briller

Brilleglassene blokkerer samme bilde fra 3D-projektoren, så begge øynene mottar samme bilde. Dette resulterer i 2D.

2D-brille (Illustrasjon: Martin Aas, NRK P3)
Hvor får jeg tak i disse fantastiske greiene?

Det er slett ikke vanskelig å oppdrive slike 2D-briller. Det er faktisk så enkelt som å ta to 3D-briller, bytte ut to av glassene, og så sitter du igjen med to 2D-briller.

Det tok meg ca 3 minutter å lage mine.

Slik lager du dine egne 2D-briller
  • Trinn 1: Ha to 3D-briller.
  • Trinn 2: Bytt høyre glass fra den ene brillen med venstre glass fra den andre. (Her kan det hende du må rotere glasset litt for å få det til å passe.
  • Trinn 3: Få to 2D-briller.
Slik lager du dine egne 2D-briller. (Illustrasjon: Martin Aas, NRK P3)
Slik lager du dine egne 2D-briller. (Illustrasjon: Martin Aas, NRK P3)
Funker virkelig dette?

Nå skal det sies at jeg ikke har fått prøvd ut dette i praksis ennå. Men jeg ser ingen grunn til at det ikke skal virke. Det blir som å lukke det ene øyet når du ser på 3D-film, bare at du har begge åpne.

Jeg skal ta med meg de splitter nye 2D-brillene mine og se Thor 3D (i 2D).
Oppdatering følger.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Thor

Hva synes du? Har du tenkt til å skaffe deg 2D-briller?