The Middle handler om en familie i «the middle of nowhere» i staten Indiana i USA. Mora er bilselger, faren er anleggsarbeider og barna er tre eksemplarer i området barn til ung voksen.
…jeg har hørt alle «gjør ditt beste og håp på det beste»-ordtakene før.
Serien fokuserer på problemstillinger knyttet til det å være aktiv kvinne i full jobb med alt meransvaret det er å være forsørger og utfordringer ungdom møter på sin vei gjennom livet. Høres det litt kjedelig ut?
Vel, The Middle forsøker alt den kan å gjøre det på en morsom måte, men den ender ofte opp med å være gladbitter. Det er jo humor i dét også.
ANMELDT: Treme S01, David Simons siste mesterverk.
Anmeldelsen fortsetter under bildene. Trykk på bildene for å se større versjoner.
Ut av proposjon
Hovedpersonen i serien er Frankie Heck, spilt av Patricia Heaton, og hun er den som stort sett blåser problemene ut av proposjon.
«Er jeg en god mor?», «Jeg kan ikke hjelpe for å føle meg utilstrekkelig» og «noen ganger tenker jeg at jeg ikke er der for barna» er spørsmål Frankie stadig vekk stiller seg, selv om det slettes ikke ser slik ut for meg.
Frankie er gift med Mike Heck (Neil Flynn), en lang og godmodig amerikansk pappa som liker pappatingene, og sammen har de tre barn:
Axl, som har vokst opp og blitt ironisk ungdom;
Sue, som har reggis, fett hår og ikke får til noen ting som helst uten å være håpløs;
og yngstemann Brick, som bare er veldig rar.
Problemene føles sjeldent reelle, de føles snarere konstruerte. Og konstruerte liksom-problemer er ikke morsomt nok for meg.
(For å dirigere deg videre på en serie som virkelig får dette til å svinge allerede nå, sjekk ut den amerikanske versjonen av Shameless.)
Anmeldelsen fortsetter under bildene.
Å ta de kampene som kommer
En episode av The Middle kan ofte dreie seg vel så mye om hvor rare eller uheldige figurene er som hva plottet i episoden er, og episodene handler mye om å ta kampene som forelder eller barn/ungdom. Gjerne fortalt med litt for mye fortellerstemme.
ANMELDT: Harpunhorror uten brodd
Utseendemessig er The Middle er fargetett, som om en har malt serien med alle fargene i skrinet. Ikke helt oppe på Pushing Daisies-nivå, men nok til at øynene har mer enn nok å holde på med.
The Middle ender ikke opp med å gi meg noen ting, siden jeg har hørt alle «gjør ditt beste og håp på det beste»-ordtakene før.
Kommentarer? Andre meninger? Innspill? Bruk kommentarfeltet under bildet og del på Facebook!
The Middle S01 er i salg fra og med i dag, 27.04.2011, og anmeldelsen er basert på de første fem av totalt tjuefire episoder.
