– How can the same shit happen to the same guy twice, sier John McClane i Die Hard 2: Die Harder, vel vitende om at sannsynligheten er sykt lav.
Det samme gjelder utgangspunktet for Hangover 2, der kompisgjengen blir utsatt for nøyaktig det samme som i eneren.
Men hvem bryr seg vel om troverdighet i en Hangover-film? Hovedsaken er at vi blir underholdt, og at det går an å le litt. Jeg skulle gjerne ledd mer, men dette holder til en kinobillett.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av den første Hangover!
History repeating
Phil (Bradley Cooper), Stu (Ed Helms), Alan (Zach Galifianakis) og Doug (Justin Bartha) har ennå ikke kommet over hendelsene i Las Vegas, men nå skal Stu gifte seg i Thailand!
Klok av skadene fra forrige utdrikkingslag, tar de seg bare en øl på stranda – og våkner opp i et slitent hotellrom i en eller annen asiatisk storby uten å huske noe som helst fra det som har skjedd i mellomtiden.
Nok en gang må de nøste opp i begivenhetene, og lete etter en forsvunnet person.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Due Date!
Breiale amerikanere
Det var smart å flytte historien til et helt nytt land. Det måtte kanskje gjøres for å unngå at følelsen av gjenbruk ble altfor stor.
Las Vegas er kanskje heller ikke en helt vanlig by, men i Hangover 2 er karene virkelig ute av sitt vante element.
De fremstår riktignok som breiale og respektløse amerikanere, litt som fulle nordmenn i Syden, men har likevel en hjelpeløs sjarme i bunn som gjør dem spiselige.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Søker de store massene
Humoren i Hangover 2 er først og fremst basert på genetalier og Zach Galifianakis. Førstnevnte er ikke morsomt i det hele tatt, bare plumpt og flaut.
Galifianakis er bedre. Han har noe av det samme som John Belushi og Chris Farley hadde: brautende undergrunnshumor som virker alt annet enn mainstream. Likevel er han her, i en film som definitivt søker de store massene.
Han er med på å gjøre Hangover 2 morsommere enn den ellers ville vært, og trekker opp prestasjonene til streitere Cooper og Helms.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Hot Tub Time Machine!
Sterk gjenbruksfølelse
Det elementære spørsmålet til slutt: Er Hangover 2 like morsom som den første? Og det enkle svaret er: nei.
Gjenbruksfølelsen er sterk, og det merkes at regissør Todd Phillips tyr til hardere virkemidler for å få oss til å le, men lykkes ikke alltid.
Toeren når aldri samme nivå som eneren, men det er fremdeles fornøyelig å følge kompisgjengen på eventyr. Og det finnes fremdeles ugifte blant dem…
