Hvor mange ganger har man ikke irritert seg over serier som starter med et par gode sesonger for så bare å visne hen?
Med Murphy’s Law er opplegget stikk motsatt – et par småtraurige startår, etterfulgt av en tredjesesong som gjør at de foregående famlende sesongene glatt blir tilgitt.
Kjent setting – uforutsigbart plot
Tommy Murphy (James Nesbitt) er en hardkokt politispaner som har gjort det å infiltrere verstingmiljøene i Londons underverden til sin spesialitet. Nord-iren er kompromissløs, tøff i trynet og setter seg kjapt og effektivt i respekt blant kjeltringene han har som arbeidsoppgave å samle inn så mye dritt som mulig på.
Murphy’s Law fremstår uansett som The Wires dystre og sutrete – men likevel oppegående – britiske lillebror.
Men Murphy har en tragisk fortid, hans egen datter ble drept i en gisselsituasjon i Belfast. Nå har han ingen, og dermed ingenting å tape.
Greit – ingen originalitetspoeng så langt. Det har egentlig lite å si, så lenge Nesbitt spiller Murphy så bra som han gjør, og plottet er såpass uforutsigbart.
Anmeldt: The Walking Dead
Krever mer – gir mer
I de to første sesongene var Murphy’s Law en «én sak per episode»-serie, noe som ga lite rom for sak- og karakterutvikling. Denne sesongen dreier seg derimot i sin helhet om bare én etterforskning, noe som med fasit i hånd kan sies å ha vært et svært vellykka trekk fra serieskapernes side.
Å gjøre undercover-oppdrag tar tid, og at det gjenspeiles i serien føles riktig. Det gir rom for nyanser, underplot og kompleksitet. Det krever mer av seeren, men gir til gjengjeld tilsvarende mye mer tilbake.
Murphys oppgave er i utgangspunktet å infiltrere en gjeng som driver med organisert kriminalitet på middels drøyt nivå. Men saken baller på seg, og involverer etter hvert voldsomt skitne forretningspamper, korrupsjon og storpolitisk hestehandel.
Det er smart, intrikat, velskrevet, bekmørkt og – etter hvert – skikkelig spennende.
Les: De nye tv-seriene!
En dyster britisk lillebror
Murphy’s Law gamle tematikk kombinert med ny episodedramaturgi gjør det vanskelig å unngå sammenligning med The Wire. En sammenligning serien tåler godt. Ikke misforstå, den er ikke på The Wire-nivå – men hvilken politi/røver-serie er vel det?
Plottet er nesten like ambisiøst, rollefigurene nesten like nyanserte og handlinga nesten like forutsigbar. MEN – karakterfloraen er både svakere og smalere, og serien har fortsatt bare overbevist i seks episoder – The Wire gjorde det i 60.
Murphy’s Law fremstår uansett som The Wires dystre og sutrete – men likevel oppegående – britiske lillebror.
Anmeldt: Skins s03
Enmannsforetak
Den største forskjellen fra HBOs mesterverk er at Murphy’s Law i stor grad er avhengig av én mann for å lykkes – rollefiguren Murphy/skuespilleren Nesbitt. I hvor stor grad rollefiguren lykkes skal jeg holde kjeft om, men at skuespilleren leverer varene er hevet over enhver tvil.
Ryktene sier at rollen ble skrevet spesielt for Nesbitt, noe som er lett å tro på. Fra naturens side er han velsigna med et utseende som gjør ham eksteriøregna som både snut og skurk, og han takler begge rollene med en intensitet og troverdighet som gir Murphy’s Law det lille ekstra.
Mark Womack gjør en fin figur som sjefsskurk Dave Callard, og det er jevnt høyt nivå på bifigurene, men de må uansett finne seg godt til rette i skyggen – dette er Nesbitts serie.
Feil ordtak
Murphy’s Law er tidvis kjip og slitsom å se på, noe som helt tydelig har vært serieskapernes intensjon. Serien er bekmørk – både visuelt og tematisk. London har aldri vært så trist, og Murphy sliter – naturlig nok for en mann som jobber med å lyve – med identitetstrøbbel.
Jeg liker uansett det jeg ser. Politiserier går det snart 700 av på dusinet, severdige politiserier er en helt annen historie. Her er det ikke originalitet som gjør serien interessant, men godt håndverk fra de aller fleste som er involvert. Og det er mer enn nok.
Murphy’s Law viser tidvis at alt som kan gå galt faktisk går galt. Men i enda større grad viser serien at alle gode ting er tre.
Les flere TV-serieanmeldelser fra Filmpolitiet her
Enig? Uenig? Legg igjen en kommentar!
