Det er ikke lenge siden en talentfull brite reiste over dammen for å prøve seg på Hollywood-maskineriet. Duncan Jones (først kjent for sin sci-fi-film Moon) sin film Source Code var en annerledes Hollywood-opplevelse, samtidig var det tydelig å se hvordan den amerikanske filmbransjen hadde satt sine spor på det britiske regitalentet.
ANMELDELSE: Source Code – spennende scifi-thriller
Derfor gikk jeg inn i på pressevisningen av Paul med en sunn dose skepsis – Simon Pegg og Nick Frost har skrevet manus til flere av mine favorittfilmer fra de siste 10 årene, inkludert zombiekomedien Shaun of the Dead (2004) og politifilmparodien Hot Fuzz (2007 – som Torfinn Borkhus gav terningkast 6).
Denne gangen er de aktuell med en science fiction-film – hvordan har komedieduoen taklet det hele?
TOPP 5: Gode gamle VHS-filmer
Grønne menn
Graeme Willy (Pegg) og Clive Gollings (Frost) er på verdens nerdemekka, ComicCon. Den årlige messa i San Diego som omfavner alt av nerdekultur.
På veien hjem vil de oppsøke de mest kjente UFO-stedene i verden, inkludert Area 51, The Black Mailbox og ikke minst Roswell i New Mexico. Gutta leier seg en bobil og legger ut på landeveien.
Før de vet ordet av det, får de oppleve nærkontakt av en ganske overraskende grad.
Nå er det på tide med en advarsel; om du ikke kjenner igjen navnene eller filmene jeg nå ramser opp er nok ikke denne filmen for deg.
Referanseflom
Sigourney Weaver (Alien) spiller sjefen for en hemmelig statelig byrå, Jason Bateman (Arrested Development) spiller agenten som jager gutta og deres oppdagelse, Jeffrey Tambor (Hellboy, Muppets from Space) spiller en berømt sci-fi-forfatter, Jane Lynch (Glee, The 40 Year Old Virgin) spiller en hyggelig kafeeier, Seth Rogen (Superbad, Knocked Up, The Green Hornet), og mange fler. Selv Steven Spielberg og tegneserieartistene Ryan Ottley, Cory Walker og Robert Kirkman har såkalte «cameo»-roller i filmen.
Rollelista vitner om skuespillere som sprer seg ut over hele det popkulturelle spennet – og filmen er i likhet med dette stappet full av tullete, åpenbare, mystiske og skjulte referanser til alt som er å finne i popkulturen.
Er ikke dette ditt felt, er det lett å oppfatte filmen som dum og tullete. For de som føler de har et grep på referansene er filmen en lang hyllest til science fiction-filmer og tegneserier.
Derfor tok det ikke lang tid før jeg identifiserte meg med de to keitete hypernerdene; for nerd er jeg selv, i løpet av et par minutter var jeg med på eventyret. Aller mest koste jeg meg da filmen på ærbødigvis pekte på klassikere som Nærkontakt av tredje grad.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Ingen dyp mening
Manuset i Paul fortsetter i samme tradisjon som Pegg og Frost sine tidligere filmer: To hjelpeløse nerder som møter uventet store utfordringer, og ender opp med å lære litt om både livet og kjærligheten.
Ikke akkurat nyskapende, men hva gjør vel det? Filmen er også litt ustødig regissert av Superbad-regissør Greg Mottola, igjen – hva gjør vel det?
Alle involverte bidrar til at filmen er fylt til randen med nerdesjarm, en oppriktig interesse for barndomsminner som Star Wars og Nærkontakt av tredje grad. Alle bortsett fra Seth Rogen bidrar til at dette er en fornøyelig kinoopplevelse.
ANMELELSE: Hot Fuzz – ein perfekt politikrimkomedie
Rogen har stemmen til det animerte romvesenet Paul, og sliter i starten med å overbevise meg. Vi får vite lite om bakgrunnen hans, og om hvordan han har klart seg på jorda – aner jeg en prequel-film? Ikke bare ser Paul litt dårlig animert ut, Rogens stemme passer ikke særlig godt til figuren. I mine øyne burde han fått en annen rolle i filmen.
Pegg og Frost har ikke tatt skade av å flytte filmen til Hollywood – dette er en polert og artig science fiction-film.
Med både britisk og amerikansk humor og stereotyper under panseret er Paul en uimotståelig komedie, laget av og for nerder.
