- Faktaboks: A Serbian Film
- Produsert: Serbia – 2010
- Synopsis: En pornostjerne blir dratt inn i innspillingen av en snuffilm.
- Norsk vedtak: Medietilsynet skriver i sin vurdering at filmen blant annet har «svært nærgående skildringer av seksualiserte voldshandlinger og drap», og dermed ikke kan registeres i videogramregisteret. Det betyr at filmen vil være forbudt å omsette i næring.
Den svært kontroversielle filmen A Serbian Film har blitt totalforbudt for salg i Norge. Medietilsynet har i en vurdering kommet frem til at filmen bryter to av straffelovens paragrafer.
Paragraf 204a omhandler seksuell fremstilling av mindreårige, mens paragraf 382 omtaler ekstreme voldsskildringer.
A Serbian Film omtales som ekstremt brutal, med sterke scener av blant annet voldtekt av små barn og groteske voldskildringer.
«Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller med begge deler straffes den som utgir eller frambyr til salg eller leie eller på annen måte søker å utbre film, videogram eller lignende der det i underholdningsøyemed er gjort utilbørlig bruk av grove voldsskildringer.» – Utdrag fra paragraf 382.
MER OM FILMEN: Verdens jævligste film
Videobutikker reagerte
Til bransjebladet Release forteller Erik Zmuda fra bransjeorganisasjonen Film & Kino at mange forhandlere har reagert på filmen.
– Nå håper jeg Cinematic Vision tar ansvar og tilbakekaller alle eksemplarene de har solgt som kjøpe- og leiefilm.
Release skriver også at det var videobransjen selv som tok kontakt med Medietilsynet for å få en vurdering av filmen. I dag er det ikke forhåndskontroll av videofilm som skal selges på det norske markedet, det er distributøren som har ansvaret for å undersøke om filmer de gir ut holder seg innenfor det norske lovverket.
Uvanlig vedtak
Ove Watne, rådgiver i Medietilsynet, forteller til Filmpolitiet at denne typen vedtak er meget sjeldne.
– A Serbian Film er en veldig spesiel film, jeg kan ikke huske å ha behandlet en annen film som rørte ved både paragraf 204a og 382 i Straffeloven samtidig.
LES OGSÅ: Ikke frislipp av porno
Watne påpeker at det er viktig å huske at alle kinofilmer som ikke skal få automatisk 18-årsgrense, blir vurdert. Dette er ikke tilfellet med videofilmer.
– For videogram (videofilm journ. anm.) tar vi stikkprøver. Enten på bakgrunn av filmcovere eller så orienterer vi oss i markedet, og kaller inn filmen til vurdering. Mener vi at filmen bryter med straffelovens paragrafer 204, 204a eller 382, vil den ikke registereres i videogramregisteret og således være ulovlig å omsette.
Medietilsynet har i dag oppdraget med å vurdere både kinofilm og videogram. I 2004 åpnet daværende Statens Filmtilsyn (i dag er det Medietilsynet som har tatt over ansvaret) for at noen tidligere forbudte filmer kunne vises på kino og selges, med unntak av porno.
En rekke filmer som tidligere var ulovlige i Norge ble vist frem, og mange filmentusiaster så på dette som den endelige slutten på filmsensur her til lands. Filmer som Robocop 2 (1990) og Saló eller Sodomas 120 dager (1975) kunne selges for første gang uten at distributør eller butikk risikerte straff.
– År mellom hver gang
Watne forteller også at vi mest sannsynlig må tilbake til midten av 90-tallet for å finne en kinofilm som ble totalforbudt her i Norge, men at det skjer litt oftere med videofilmer.
– Ser vi bort i fra pornografi, kan det gå det år mellom hver gang en film ikke blir tillatt registrert i videogramregisteret. Ichi the Killer fra 2001 var den siste filmen som fikk samme vedtak – her ble avgjørelsen påklaget fra distributøren og behandlet i en klageinstans som opprettholdt vårt vedtak.
Har du sett filmen? Fortell i kommentarfeltet hva du syns om den.