Bastion er et av årets største indiespill, fra et selskap som har som mål å lage fantasirike spill i en ellers trist og grå bransje.
Spillet er delvis en kunstnerisk opplevelse, og delvis et pretensiøst forsøk på å forfriske den klassiske action-rollespillsjangeren. Spillet lykkes hundre prosent med det førstnevnte målet og noenlunde med det siste.
Premisset er en fantastisk bisarr sammensmelting av japansk rollespill-estetikk og de vestlige folkeeventyrenes dunkelhet. Maskineriet som driver det hele er inspirert og velfungerende, men dessverre noe overforenklet i annerledeshetens navn.
Dette er et bra spill, men først og fremst en fantastisk opplevelse. Spillet er vakkert og eksotisk, med et unikt særpreg som gjør at man har lyst å forbli i spillets verden så lenge som mulig.
Les: Disse filmene ga Birger troen tilbake
Det var en gang…
Fortellinga i Bastion tar for seg tiden etter en katastrofal hendelse kjent som ‘the calamity’. Verden har tilnærmet gått under, men uten innsikt i fortiden vet vi lite om hva som egentlig har skjedd.
Verdenen du befinner deg i er nedbrutt og i ruiner. Områder bygges opp av intet i det du beveger deg gjennom det fysiske rom. Det er noe ved hele dette premisset som er så usannsynlig, at du tørster etter å vite mer om hvordan denne verdenen en gang har vært.
Det er ikke bare omgivelsene som gradvis konstrueres gjennom reisen, men også narrativen. Absolutt alt de foretar deg i Bastion blir kommentert av en fortellerstemme. Enten du nærmer deg en farlig fiende, dør, eller knuser gjenstander, så blir dette gjengitt og utdypet av den sheriff-aktige fortellerstemmen.
Den aktive fortellerstemmen i Bastion fungerer ekstremt bra, og dette er i seg selv en god grunn til å prøve spillet.
ANMELDELSE: Stacking – Et nedlastbart spill som er verdt pengene
Selve navnet Bastion refererer til heltens hovedbase eller ja, bastion. Denne plassen fungerer som din hjemmebase hvor du velger oppdrag, kjøper og oppgraderer evner og gjenstander.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet).
Variasjon fremfor progresjon
Bastions store satsing når det kommer til spillmekanismer handler om å tilby spillere muligheter. Evner, våpen og oppgraderinger er ikke hierarkisk forskjellig fra hverandre, men bare ulike.
Spillets arsenal består av svært ulike våpen, du kan bruke to samtidig, og alle kombinasjoner forandrer kampdynamikken betraktelig.
De første timene fokuserte jeg på nærkamp med hammer og hagle, og noen timer senere spilte jeg radikalt forskjellig med en rifle og revolvere.
Hvert våpen kan oppgraderes, og hvert poeng investert i et våpen gir gode resultater. Evner er derimot noe skuffende, og har en noe anonym karakter i det hele.
Mens oppgraderingene øker ammunisjonskapasitet, skade og lignende, gir evner deg bare ting som er ‘nyttige’. Enkelte av disse gir deg mer plass til helbredende drikker, mens andre gir deg en situasjonsbestemt effekt, som økt skade hvis du har lite helse.
ANMELDELSE: ilomilo – Søtt og eksentrisk på Xbox Live Arcade
(Anmeldelsen fortsetter under bildet).
Risiko og belønning
Selv om fortellerteknikk og grafisk design er spillets store styrker, har Bastion introdusert en ny løsning på den eldgamle risiko vs. belønning-debatten. Spillet har ved første gjennomspilling kun en vanskelighetsgrad, men hvis spilleren har lyst på mer utfordring er dette fullt mulig.
Gjennom eventyret får man tilgang til hellige skrin hvor man kan tilbe guder. Hver gud står både for en belønning og en straff. Gudene gir deg en prosentvis økning i erfaringspoeng og valuta, men gir samtidig fiendene mer helse, skade, evner osv.
Denne løsningen gjør at spillere som ønsker en utfordring blir belønnet for dette, mens de som bare vil oppleve spillets fortelling kan kose seg med det. Dette fungerer veldig bra, og det er bare et spørsmål om tid før dette blir inkorporert i større spilltitler.
ANMELDELSE: Puzzle Agent 2 – Eksentrisk hjernetrim-krim
Kampsystemet ellers er også dominert av en lignende mentalitet, hvor det faktisk lønner seg å spille bra. Rett timing på vanlige angrep og forsvarsmanøvrer kan fordoble ditt skadepotensiale, og det er godt å vite at gjennomtenkt bruk av evner og taktikker faktisk belønnes.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet).
Først og fremst en opplevelse
Bastion er ikke et spill jeg ville anbefalt til noen på grunn av spillmekanismer isolert. Det kan føles overfladisk og ensformig, og spillet varer ikke mer enn en kveld eller to. Likevel er dette et spill som samlet sett tilbyr noe nytt og forskjellig, en billig ferietur til annerledesland.
Den fargerike stemningen og mystiske fortellerstemmen drar deg inn, men du blir i spillet for å finne ut hva som egentlig har skjedd med den surrealistiske verdenen.
Selv om helheten ikke er like bra som visse enkeltelementer, er disse bitene så utmerkede at spillet samlet står sterkt.
Dette er den typen spill man stolt viser frem til venner og familie som ikke har noe spesielt forhold til spill. Et spill som sender ut positiv energi, og appellerer til sansene uavhengig av personlige preferanser.
(Bastion er tilgjengelig via Xbox Live Arcade, og på PC senere i år).
LES OGSÅ: Dette betyr Filmpolitiets karakterer
