Jeg trodde at produsenten av Knocked Up og 40 Year Old Virgin skulle gi meg en jentefilm med humor og damer med bein i nesa. Bridesmaids er en film med hysterisk humor som ga meg en vond smak i munnen.
Mislykka brudepike
Kristen Wiig spiller Annie, som er mislykka på alle områder i livet. Hun har lite penger, mistrives i jobben, har et dårlig kjærlighetsliv og har mistet troen på seg selv.
I utgangspunktet liker jeg Wiig, som er kjent fra Saturday Night Live, veldig godt. Hun er morsom og smart, og gjorde for eksempel en artig og sjarmerende rolle i nerdefilmen Paul.
Hun er gøyal i Bridesmaids også, på en litt rar og keitete måte som jeg liker godt.
Anmeldelse: Paul – En popkulturell nerdefest
Når det blir klart at Annies bestevenninne Lillian skal gifte seg, må Annie være forlover. Hun må dermed holde kontroll på forlovelsesfest, brudelunsj, gaveselskap og utdrikningslag, samtidig som hun prøver å rydde opp i sitt eget liv.
Lillian har dessuten fått en ny venninne, den velstående og vakre Helen. Hun vil stjele rollen som bestevenninne og forlover, og skyr ingen midler for å sette Annie i et dårlig lys.
De gode poengene drukner bort
Bridesmaids lider av et ujevnt tempo med lange scener som drar ting akkurat litt for langt.
Annies og Helens konstante kjekling er morsomt en liten stund, men etter hvert går det fra å være artig til å bli irriterende. Scener som er underholdende i starten trekkes så langt at de både blir kjedelige og for drøye på en gang.
I et av de mer ekstreme eksemplene, blir jentene dårlige av matforgiftning mens de er i en brudesalong for å prøve kjoler.
Jada, bæsj, tiss og promp kan være gøy, men det får da være grenser. Denne scenen gikk fra å være komisk til å bli grotesk, og var så kvalm at jeg måtte se bort fra kinolerretet.
Bridesmaids har alle de smarte replikkene vi forventer av en film som er skrevet av en så god komiker som Kristen Wiig. Filmen tar også opp temaet om usikkerhet og selvdestruktivitet på en måte som fungerer. Jeg synes dessverre at alt dette drukner i de mange hysteriske hendelsene i filmen.
Hvis filmskaperne hadde tonet disse ned litt hadde jeg ledd mer og gremmet meg mindre.
Anmeldelse: Something Borrowed – Jentefilm som menn kun vil se under tvang
Sjarmerende innslag
Rett etter at jeg hadde sett Bridesmaids var det de overdrevne scenene som dominerte mitt inntrykk filmen.
Heldigvis finnes det likevel gode elementer i Bridesmaids også. Rebel Wilson (Bargain!) og Matt Lucas (Little Britain) bidrar med humor av den absurde, britiske sorten.
De spiller Annies romkamerater, søskenparet Brynn og Gil, som er to meget spesielle mennesker. Britisk humor er alltid morsomt og jeg likte de to rollefigurene, men jeg synes likevel at de virket litt malplasserte i denne filmen.
Chris O’Dowd (The IT Crowd, The Boat That Rocked), som spiller den snille og koselige politikonstabelen Nathan, er et sjarmerende avbrekk fra de hysteriske kvinnfolka i filmen. Melissa Mccarthy (Gilmore Girls) er også forfriskende i sin rolle som Lillians taktløse svigerinne.
Filmen tar seg også noe opp mot slutten og har til og med et øyeblikk der jeg ble litt rørt.
Det er langt mellom de virkelig gode jentefilmene og jeg kunne derfor ønske at jeg likte Bridesmaids. Filmen har de rette forutsetningene for å bli en god komedie, men ødelegger for seg selv underveis. Bridesmaids kunne vært en vinner, men snubler heller i brudestasen.
