Den mytiske barbaren Conan har levd et langt og rikt liv i populærkulturen, helt siden forfatter Robert E. Howard skapte ham i 1932.
Nå blir han skildret av regissør Marcus Nispel i en gedigen actionsmørje, med masse blod, menn med store muskler og damer med store pupper.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av The Eagle!
Rent sludder
Jeg kan nok ikke påstå at dette er et viktig kulturhistorisk filmverk. Men den gir i alle fall skikkelig jernet i de heftige slagscenene.
Det gjør at jeg ser litt stort på at historien er rent sludder.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Centurion!
Jakter på hevn
Vi ser først hvordan den unge Conans stamme i Cimmerian blir angrepet av den onde Khalar Zym (Stephen Lang), som er ute etter den siste delen av en maske som skal gjøre ham uovervinnelig.
20 år senere mangler han bare blod fra en renblodig kvinne, men den nå voksne Conan (Jason Momoa) kommer i veien, på jakt etter hevn.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Valhalla Rising!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Brutal mannssjåvinist
Denne filmen driter i flere former for korrekthet. Menn er sjefer, kvinner er undersåtter.
Conan møter riktignok velkommen mostand i Tamara (Rachel Nichols), renblodskvinnen han må beskytte for å lokke til seg Khalar Zym, men han er en skikkelig brutal mannssjåvinist, og behandler kvinner som om de var kveg.
Han har så visst aldri hørt om noe likestillingsombud.
Selve alfahannen
Nettopp derfor er Conan en besnærende figur med en spesiell karakter. Han er selve alfahannen.
Og Jason Momoa (Game Of Thrones) har både utseende og holdningen til å matche tegneserieversjonen av Conan.
Han har imidlertid ikke samme karisma og klønete sjarme som Arnold Schwarzenegger hadde i sin første Conan-film i 1982.
LES OGSÅ: Rød og rå Arnold på Blu-ray!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Voldsomt nok
Regissør Marcus Nispel, kjent for remakene av Motorsagmassakren og Fredag den 13de, har sørget for at filmen ser unektelig pen ut, selv i 3D.
Han tør også være voldsom nok, selv om det meste av blodspruten er digital, og avslutningsfighten er et lite antiklimaks.
Jeg hadde ønsket en sterkere tolking av Conan-figuren. Men universet som skildres er gjennomført, og er trygt plassert i en fantasyverden.
Denne tullete underholdninga holder til å unnslippe virkeligheten for en stund!
