Green Lantern er den 720. superhelten vi ser på kino i år. Sånn omtrent. Enhver ny superhelt må derfor utmerke seg på et eller annet vis.

Green Lantern er grønn. That’s it. Sånn omtrent. I alle fall i denne filmen, basert på den gamle tegneserien fra DC Comics.

Det finnes fine effekter å berømme, men historien er uengasjerende, og Ryan Reynolds spiller helten som om det var en parodi. Men det er det ikke, dessverre.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av The Green Hornet!

Blir valgt av magisk ring

Forhistorien er mildt sagt fantasifull: Universets voktere har samlet den grønne essensen av all viljestyrke i universet, og bruker kraften til å drive fredsbevarende agenter, utstyrt med hver sin magiske ring og en grønn lanterne.

En av agentene blir dødelig såret i møte med et skrekkelig vesen, krasjer på jorden og lar den grønne ringen velge en verdig etterfølger.

Valget faller på den tøffe piloten Hal Jordan (Ryan Reynolds), som plutselig får superkrefter og må bekjempe intergalaktisk ondskap.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Super 8!

Lirer av seg kvikke replikker

Filmen har et problem med tonen til enkelte hovedfigurer. De er altfor kule og fattede, selv når de egentlig burde måpe av undring og vantro.

Når Hal Jordan først finner et døende romvesen, og senere blir dratt på langtur i universet av en grønn kraftboble, skulle man tro han kanskje ble litt forvirret av den plutselige endringen i virkelighetsoppfatningen?

Men han lirer av seg noen kvikke replikker, og ferdig med det.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Ryan Reynolds og Blake Lively er "han" og "henne" i Grenn Lantern (Foto: SF Norge AS).
Ryan Reynolds og Blake Lively er "han" og "henne" i Grenn Lantern (Foto: SF Norge AS).
Tar det ikke på alvor

Ryan Reynolds har både karisma og det rette utseende, men jeg føler det mangler litt kjøtt på beinet på rollefiguren hans. Han spiller som om han ikke tar situasjonen fullt på alvor. Han er omringet av et ålreit ensemble, som ikke har all verden å spille på.

Blake Lively er den vakre dama, Peter Sarsgaard er plaget vitenskapsmann, Tim Robbins er slu senator, mens Mark Strong er Sinestro, lederen for de grønne lanternene.

De må lire av seg en del tullete dialog, men greier å holde maska.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Thor!

De som styrer alt

Planeten Oa, som de grønne lanternene har som base, ser for øvrig helt tjomsete ut. De gamle herrene som styrer alt, universets voktere, sitter på hver sin 40 meter høye stol gjennom hele filmen.

Hva gjør de når de må gå på do? Hvordan får de i seg mat? Blir det ikke kjedelig å sitte der oppe?

Jeg vet at dette er å ta filmen altfor mye på alvor, men jeg kan ikke dy meg.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Hal Jordan (Ryan Reynolds) møter mye rart i Green Lantern (Foto: SF Norge AS).
Hal Jordan (Ryan Reynolds) møter mye rart i Green Lantern (Foto: SF Norge AS).
Antyder en oppfølger

Green Lantern er kun middels god underholdning. Som superheltfilm, blir den revet i filler av Thor, som også var tøys og tull, men hadde det nødvendige glimtet i øyet.

Green Lantern er en lettvekter i forhold. Så er da også Thor-regissør Kenneth Branagh av et større kaliber enn Martin Campbell.

Rulleteksten antyder muligheten for en oppfølger. Vi får nå se på det.

Om FILMEN

Green Lantern
  • Green Lantern
  • Slippdato: 05.08.2011
  • Regi: Martin Campbell
  • Utgiver: SF Norge
  • Sjanger: Action, Sci-fi

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.