Rise of the Planet of the Apes stiller flere interessante spørsmål omkring menneskets behandling av andre skapninger vi deler jorda med.
Og den gjør det i en god historie som skaper nærhet til figurene, og spenning på både det indre og ytre plan.
Noen karikerte figurer og mindre troverdige faktorer til side, dette er en overraskende god film med høy underholdningsfaktor, som gir deg tidsriktig tankegods på kjøpet.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Splice!
Ingen oppfølger
Tittelen får deg kanskje til å tro at dette er en oppfølger til Planet of the Apes fra 1968, eller Tim Burtons nyinnspilling fra 2001, men det er ikke tilfelle.
Den har riktignok likhetstrekk med Conquest of the Planet of the Apes fra 1972, men er en frittstående historie, som kan bli utgangspunkt til en ny serie.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av 127 timer!
Kimen til opprør
Genforskeren Will (James Franco) har utviklet et retrovirus som han håper kan kurere Alzheimers. Men testing på sjimpanser gir et uventet resultat, nemlig økt intelligens.
Noe går galt og prosjektet stenges, men Will tar i all hemmelighet til seg en nyfødt sjimpanse, som får navnet Caesar.
Han viser tegn til uvanlig høy intelligens, og når Will tvinges til å sette Caesar i en innhegning for primater, blir kimen til opprør sådd.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Bevegende mimikk og kroppsspråk
James Francos innsats er upåklagelig. Vi forstår hans edle motiver, skildret gjennom hans forhold til den Alzheimer-syke faren (John Lithgow). Freida Pinto, kjent fra Slumdog Millionaire, har en mer ledsagende rolle som veterinæren Caroline.
Den virkelig store stjerna i filmen er Andy Serkis, som spiller Caesar. Han er riktignok digitalisert som ape via motion capture, og det er vanskelig å vurdere en slik rolle, men Serkis er veteran på feltet, etter å ha spilt både Gollum og King Kong med samme teknologi.
Caesars mimikk og kroppsspråk har en sterkt bevegende effekt, og gjør ham til filmens høydepunkt.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Avatar!
Svimlende action
Rise of the Planet of the Apes kommer som en svært hyggelig overraskelse. Jeg visste knapt at den var på vei, og hadde ingen forventninger, men regissør Rupert Wyatt imponerer.
Filmen hans er full av drama, spenning og innslag av svimlende action. Den gir oss også et varsko i forhold til vitenskapens lek med genforskning og manipulering. Budskapet er at selv gode intensjoner kan få negative konsekvenser.
Dette er bra. Denne må du se!
