En panelpresentasjon på en konferanse som Comic-Con består av en ordstyrer, paneldeltagere og et publikum. Ordstyreren, gjerne en eller annen produsent i bransjen, kommer først opp og forsøker å hause opp salen (som som regel er full av entusiaster) og roper deretter inn paneldeltagerne (kjendisene).
– Ikke bare er en kollega, men en venn
PR-apparatet funker slik at folk som jobber i den mestselgende delen av popkulturbusinessen som regel sier aller først: «jeg er stolt av å si at han/hun ikke bare er en kollega, men en venn».
Og deretter følger en lang smørbrødliste med tidligere meritter og personlige kvaliteter som kan knyttes til hver enkelt paneldeltager. På Comic-Cons andre dag fikk jeg en rekke slike eksempler under Legendary Pictures forsmak på deres kommende filmer.
I min følgende rapport skal jeg hoppe over all skitpraten og gi deg det matnyttige som ble sagt om filmene, og alt begynner under bildet.
Pacific Rim (Premiere: 2013)
Guillermo Del Toro var først inn. Han sa ‘baller’ tidlig, noe som ga applaus i salen, og deretter sa han ‘fuck’ eller ‘fucking’ tre ganger før han presenterte skuespillerne han påstod han var en kjempefan av: Idris Elba, Charlie Hunnam, Travis Beacham og Charlie Day. Og etter mye forpliktende skryting, kom Del Toro til de i rollebesetningen som dessverre ikke kunne være til stede:
– Enormt digre ting som knuser små ting.
– Hovedsaklig fordi de ikke får plass, nemlig monstrene og robotene. Som Mozart ville sagt i Amadeus: det er min plikt å lage de beste jævla monstrene noensinne vist på film. Og deretter sverger jeg å lage de beste jævla robotene noensinne vist på film. Og det er et løfte.
Og det var egentlig dét Del Toro hadde å si om Pacific Rim. Han gir riktignok ordet til skuespillerne også, men siden de ikke vet noe i nærheten av det regissøren vet om filmen, begrenser det seg til at Elba må minne folk om at Stringer Bell er død, Day lover å jobbe frem en like stilig aksent som de andre og at Hunnam er glad for at Del Toro følger med på Perlman i Sons of Anarchy og dermed fikk ideen om å gi Hunnam tilbud om en rolle i Pacific Rim.
Heldigvis tar Del Toro ordet igjen:
– Den enkleste måten å forklare filmen på, er jævla digre monstre mot jævla digre roboter, og én av de tingene jeg elsker og som jeg kan skildre i filmen er tingene som fascinerer oss: enormt digre ting som knuser små ting.
– Hva ville skjedd i den virkelige verden hvis en 25 etasjer høy ting dukket opp og begynte å ødelegge ting? Hvordan ville samfunnet forandret seg? Hvordan ville verden forandret seg? Hva slags våpen måtte vi utvikle for å stoppe den?
The Seventh Son (Premiere
Og der er tiden ute for Del Toro og kompani, nå kommer nemlig Jeff Bridges inn på scenen til enorm applaus.
Bak Bridges kommer Ben Barnes, Sergei Bodrov og Alicia Vikander, og når de har satt seg er det på ny klart for en runde pliktprat og skryt før Bodrov endelig får sagt noe meningsfullt om The Seventh Son:
– Primært handler filmen om Jeff (ler)…i rollen som en eldre jeger på jakter på sin gamle fiende. Denne jegeren trenger dessuten en ny lærling fordi alle hans gamle lærlinger er døde på grunn av risikoen jobben medfører.
Paradise Lost (Premiere: 2013)
Og med Bodrovs ord om at han ikke har røkt med Bridges enda men at han kommer til å gjøre det, hopper jeg videre til neste film: Paradise Lost med Bradley Cooper i rollen som Satan og Alex Proyas i registolen.
Proyas: -Filmen er basert på John Miltons episke dikt fra 1700-tallet, og vi skal lage en kollosalt episk film om krigen mellom englene, Lucifers fall, hans kamp med erkeengelen Michael og i tillegg er Adam og Eva sentrale figurer. Det er et gedigent lerret, og vi håper vi kan leve opp til det idealet.
Han fortsetter: – Filmen finner sted i himmelen og helvete og Edens hage, og opp i gjennom århundrene har så mange forskjellige tolkninger av disse verdenene kommet til. For få år siden hadde vi ikke kunnet lagd denne filmen, og jeg er slettes ikke sikker på om vi greier det denne gangen heller.
Cooper: – Jeg liker veldig godt beskrivelsen i diktet av Lucifer som en veldig sympatisk figur (…) For meg er dette en liten historie om en kjernefamilie med en far og to sønner og hva som skjer når den ene av sønnene føler seg forrådt, og det er der spenningen ligger for meg.
Mass Effect-filmen (Premiere: 2012)
Cooper og Proyas takkes av, og ordstyreren spør salen:
– Liker dere tv-spill?
(Salen skriker som gale aper i en berg- og dalbane)
– I filmatiseringen fokuserer vi kun på det første spillet
Så kommer en altfor lang utgreiing om tv-spill og fortellerkunst fra en ansatt i Legendary før vi får se Mass Effect 3-traileren, som er traileren for spillet – ikke filmen. Og som i en bisetning sier ordstyreren at det også er en Mass Effect-film underveis, men at det ikke er så mye å si om den. Hvorpå han uansett introduserer spillskaperen Casey Hudson og manusforfatteren Mark Protosevich.
I samtalen mellom disse tre, er det kun én setning fra manusforfatter Protesevich som sier noe som helst om den kommende filmen:
– I filmatiseringen fokuserer vi kun på det første spillet nå, og vi følger og gjør ære på den historien.
Resten av samtalen handler om spillet og hyllesten det har fått og hvor vanskelig det er å gjøre gode filmer basert på spill, men at Mass Effect inneholder det som skal til for at overgangen kan funke lell.
Hvor viktig er slik tilstedeværelse?
Vel, dette var et innblikk i tompratet og flosklene en må skrelle vekk på Comic-Con, men forhåpentligvis også litt spennende info om kommende filmer.
Jeg spør meg selv hvor viktig det er å være tilstede med en film på et tidspunkt som dette, når tre av filmene har foreløpig premiere en gang i 2013. Det vil med andre ord si at de kommer til å være tilstede på Comic-Con neste år også….da har de forhåpentligvis også noe bedre å komme med.