En far og sønn i sorg, en familie i krise, et samfunn i endring. Dette er hovedelementene i Jens Liens Sønner av Norge. Og om du tror dette er ren tristesse, må du tro om igjen.
Sofistikert og rocka
Historien, skrevet av Nikolaj Frobenius, er full av skarpe og humoristiske observasjoner rundt 1970-tallets generasjonskløfter og kulturkollisjoner, fortalt gjennom øynene til den unge gutten som opplever dem.
Jens Lien dirigerer sinnstemningene og samfunnsstrømningene på mesterlig vis, og gjør Sønner av Norge til en severdig, sofistikert og rocka film!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Jørgen + Anne = sant!
Pønken kommer
Året er 1978. Familien på fire flytter inn i et rekkehuskompleks på Rykkinn som far Magnus (Sven Nordin) er arkitekten bak. Men så dør mor (Sonja Richter) i en ulykke, og familien bryter sammen.
Nikolaj (Åsmund Høeg) finner utløp for sorg og aggresjon i den gryende pønkbølgen, der Johnny Rotten og Sex Pistols er de nye heltene.
Opprørets tid har kommet til Rykkinn, men hva skjer i den andre enden av det?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Imponerende skuespill
Sven Nordin er praktfull som skjeggete og frilynt brumlebasse som er åpen for alt, selv når sønnen friker ut med selvgjort piercing og pønkesveis. Dette er hans beste filmrolle siden Kjell-Bjarne!
14 år gamle Åsmund Høeg matcher utrolig nok Nordins skuespill i rollen som Nikolaj. Han har en tilstedeværelse foran kamera som få andre på hans alder har, med uttrykksfulle øyne du ser det foregår noe bak.
Det er også tøft å se den ferske Amanda-vinneren Trond Nilssen (Kongen av Bastøy) i en sylskarp rolle som destruktiv kjellerpunker, som tar Johnny Rottens tekster litt for bokstavelig på alvor.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Jeg reiser alene!
Store kontraster
Tidskoloritten er troverdig, med alt 1970-tallet hadde å by på av mote, bilder, interiør og arkitektur. Jeg liker filmens store kontraster mellom de kalde 70-talls-bygningene og de varme menneskene som bor i dem.
På musikksporet er gapet stort mellom Electric Light Orchestras ultrapositive Mr. Blue Sky tidlig i filmen, og Sex Pistols anarkistiske God Save The Queen senere, som formidler alt annet enn lyse utsikter.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Kongen av Bastøy!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Rørende og emosjonell
Jeg var 8 år i 1978, hadde en fortreffelig skjermet barndom, så pønken gikk meg hus forbi. Sønner av Norge er en morsom tidskapsel, som samtidig minner oss om at ikke alt på 1970-tallet var fargerikt, varmt og godt.
Samtidig er det en rørende og emosjonell far-sønn-historie, der harde gitarriff er det som kanskje kan føre dem sammen igjen.
Alle sønner og døtre av Norge bør se denne filmen!
(Sønner av Norge åpnet Den norske filmfestivalen i Haugesund søndag kveld. Norgespremieren er 9. september.)
