Himmelblå har blitt et slags nytt, norsk kvalitetsstempel for TV-produksjon og denne hestefilmen kommer fra samme manusforfatter.
I registolen sitter spillefilmdebutanten Anders Øvergaard og resultatet er en obligatorisk film for hestejentene og en severdig film for andre også.
Å elske denne filmen overlater jeg til tusenvis av jenter landet over.
By møter land
Til siste hinder forteller historien om å komme til et nytt sted og finne mening med tingene på det nye stedet.
Ida kommer flyttende med moren og tvillingbrødrene sine til ei bygd i Helgeland, nitti mil fra hjemstedet. Ida er per definisjon ei byjente og hun møter livet på landet med sunn skepsis og en viss nysgjerrighet.
Ida spilles av siddisen Julie Nordhuus, og sammen med henne utgjør Elise Strømberg, Marthe Vonheim og Hanne Øberg de fire jentene i hovedrollene. Jentene spiller uanstrengt og naturlig, og jeg får følelsen av å være en tredveåring midt oppi ungdommenes opp- og nedturer. Det er flest oppturer i Til siste hinder og stempelet ‘feelgoodfilm’ er fortjent.
FILM: Få meg på, for faen – stillestående tenåringsliv som virker mistenkelig kjent.
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
Jentetriks har sin effekt
Du advares allerede nå: det er utstrakt bruk av hevede øyenbryn, trekking på skuldrene og jentesukking i denne filmen. Og det har sin effekt. Jeg blir småforbanna til tider, men kjenner at det er akkurat slik det er tenkt fra filmskapernes side. Bra jobba.
Hvis du allerede har en tenåring i huset, blir kanskje denne filmen en øyelukker snarere enn en øyeåpner.
Til siste hinder er varm, rørende og til tider klein og pinlig. På en god måte. Jentene som filmen dreier seg rundt møter absolutt utfordringer, både av den ridetekniske og den personlige sorten, og de personlige problemene tar mest plass. Alt foregår i og rundt rideskolen i en vakker kystbygd.
LES: Sexy nerder – ingen adgang!
Anmeldelsen fortsetter under byfolk-på-landet-bildene.
I grenselandet til klisjeene
Enkelte vendinger i historien blir litt klisjéfylte etter min smak, og jeg er klar over at dette er den typen film som må jobbe vegg i vegg med klisjeen. Men det er ikke mer som skal til enn en overraskende motpart og en litt annen oppbygning enn jeg er vant med for å få et slikt eventyr til å virke friskt og oppdatert.
Den eneste voksne i filmen med unntak av jentenes ridetrener, er Marianne Meløy i rollen som Idas mor. Hun lager akkurat så mye kaos og forviklinger for Ida som en god mor skal, og jeg synes det er et godt valg å redusere antallet voksne til et minimum.
Dette er jentenes film, de ordner opp i sine egne problemer.
FILM: Sønner av Norge – Alle sønner og døtre av Norge bør se denne filmen!
Anmeldelsen fortsetter under bildet av det perfekte øyeblikk.
En utbredt misforståelse
Musikken i Til siste hinder består av pregløs synth-og gitar-lefling jeg blir gal av å høre på, og det er en utbredt misforståelse at denne typen musikk passer til fantastiske natursekvenser: all slags musikk passer til fantastiske natursekvenser, og det er filmskapernes jobb å finne bra musikk som passer perfekt til filmen.
Hadde produsentene av filmen tatt lydsporet på alvor, hadde helheten blitt vesentlig bedre.
Det er nok ikke meningen at akkurat jeg skal elske denne filmen, men jeg engasjerer meg i den. Å elske den overlater jeg til tusenvis av jenter landet over.
Kommentarer? Ja takk, slå deg løs i feltet under!
