Andre sesong av Vampire Diares tar et stort steg opp fra foregående sesong.
Heltene våre møter mer blod, mer action, og langt flere utfordringer i det som har blitt en underholdende serie til late ettermiddagers behov for lett underholdning.
Les også: Anmeldelsen av Vampire Diaries sesong 1
En liten innføring for de som ikke husker første sesong: I den lille byen Mystic Falls møter vi Elena. Hun er tenåringen som forelsker seg i vampyren Stefan, som er tilbake til hjembyen for å bygge og bo. I denne coctailen finner vi også Stefans bror Damon som er forelsket i Elena, og sist, men ikke minst hjemkomne Katherine som er Elenas dobbeltgjenger.
I tillegg til det naturlige trekantdramaet som oppstår ved at to brødre er forelsket i samme kvinne, står også heltene våre ovenfor nye skurker. Varulver inntar byen, det samme gjør ondsinnede hekser og verdens eldste vampyrer, som naturlig nok er umulig å ta livet av. Nesten i hvert fall.
Les også: Anmeldelsen av True Blood sesong 3
Sesong 2 handler i all hovedsak om hvor mye overnaturlig utøy man kan kaste på seriens helter.
Høyt tempo
Trekantdramaet mellom Elena, Damon og Stefan står sentralt i denne sesongen, uten at det tar for mye plass. For de dramahungrige er det likevel nok av forhold og forelskelser å kose seg med blant bikarakterene, men sesong 2 handler i all hovedsak om hvor mye overnaturlig utøy man kan kaste på seriens helter.
Serien har et høyt tempo, og det er såvidt den ene vampyren er drept før den neste dukker opp. Jeg sitter ikke dirrende på kanten av sofaen, men de endeløse utfordringene gjør i hvert fall at man er nysgjerrig på hva som skal til for å kvitte seg med djevelskapen denne gangen.
Sjekk ut: Verdenspremiere på tv-serier?
Sterke venninner
Bestevenninnen Caroline er en av de figurene som utvikler seg mest gjennom sesongen. Hun står ovenfor utfordringer av en helt annen grad enn pynting til skoleball og dugnader. Heksevenninna Bonnie utvikler kreftene sine og oppdager prisen man må betale for disse evnene.
Elena blir stilt ovenfor umulige avgjørelser, og viser stadig mer bein i nesa. Damon blir bare mer og mer likandes, og Stefan blir nok en gang påmindt om sin noe kjedelige fortid som «ripper»: En vampyr som har slått av følelsene sine, og som dreper og suger uten samvittighet eller moral.
(Artikkelen fortsetter under det ikke-erotisk ladede bildet av Katherine og Caroline. Sorry folks)
Helt og skurk
Nina Dobrev har litt av en jobb ettersom hun spiller både Elena og Kathrine i både fortid og nåtid gjennom serien. I starten av serien er motpolene mellom de to klare. Katherine er den vampete og egoistiske vampen som oser av sex og blodtørst, mens Elena er den uselviske og moralske heltinnen. Utover i sesongen nyanseres de ekstreme motpolene som de i utgangspunktet er, og Elena og Katherine tar stadig flere personlighetstrekk fra hverandre. Dobrev spiller rollene sine godt, selv om jeg ikke lar meg rive med før andre sesong går mot slutten og figurene får kjørt seg følelsesmessig.
Søskenkjærlighet
Jeg koser meg i scenene med Damon og Stefan, som gjennom sine 150 år sammen stadig har byttet om rollene som den skikkelige og den slemme. Ian Somerhalder (Damon) og Paul Wesley (Stefan) gjør mange gode scener sammen, og har kanskje det viktigste og mest levende forholdet i serien.
Ian Somerhalder har den morsomste jobben som den eneste skuespilleren med vittige replikker og sjarm. I denne sesongen får vi også se mer av den Damon som sliter med å være sitt egoistiske og overfladiske selv når han vet at det er en helt annen side av ham som må frem for å vinne Elenas hjerte.
(Artikkelen fortsetter under blodhungrige Stefan fra sitt tidligere liv)
Menn til pynt
Så til det litt mer kjedelige: Serien sliter ofte med fryktelig uinspirert skuespill. Elenas bror Jeremy (Steven R. McQueen) og kompisene Matt (Zach Roerig) og Tyler (Michael Trevino) er alle forglemmelige fyll-karakterer. Jeg hadde ikke brydd meg det fnugg om de alle strøyk med i første epsiode, og jeg kjeder meg hver gang de dukker opp på skjermen.
På den andre siden er deres eneste funkjson i serien å spille kjærlighetsinteressene til de langt sterkere kvinnerollene, noe som jo er en deilig avveksling fra standarden.
Replikkutvekslingen gjentar seg selv til stadighet, og seriens hovedpersoner mangler fortsatt den personligheten og de små raritetene som gjør at vi elsker dem og blir hengivne fans. Alle er pene, slanke, polerte, og fullstendig blottet for den x-faktoren som må til for å skape en virkelig god serie.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Effektene er også noe man kan pirke på, for de ser tidvis ut som noe tv-selskapet fikk et 2 – for 1- tilbud på. Etter å ha bygd opp spenningen rundt de nyankomne varulvene i bygda er det en stor skuffelse når varulvene bare viser seg å være veldig sterke og raske ulver. Ikke vet jeg hvordan en varulv ser ut, men den kan gjerne se mer farlig og overnaturlig ut enn den sure bikkja utenfor butikken som aldri blir henta av eieren sin.
Jeg er usikker på om Vampire Diaries klarer å gjøre de forandringene som må til holde et bortskjemt seriepublikum interessert i flere sesonger. Andre sesong har i hvert fall tatt et steg opp fra forgjengeren, og tør å være skitnere, slemmere og mer actionfyllt. Når flere brikker ramler på plass kan det faktisk hende at også jeg blir hekta.
