David Crane – ringer det navnet i en bjelle et sted der inne? Hva med Matt LeBlanc? Hvis det ringer, er du gammel. Og det er ikke noe galt med det.
Uansett om situasjonskomedieklokka ringer eller ei, det jeg maser om er om du har sett Venner for livet. Når en har sett vignetten for et TV-program mange nok ganger, har navnene av en eller annen grunn satt seg. Slik som David Crane. Og Matt LeBlanc.
– Brutale forandringer med et blendahvitt smil.
Crane var, sammen med venninna si, Marta Kauffman, skaperen av sitkombautaen Venner for livet på 90-tallet og siden den gang har han lagd en håndfull andre serier – nå er han aktuell med Episodes. Med Matt LeBlanc i én av tre hovedroller.
SERIE: Cougar Town sesong én – ikke la en falmet Friends-stjerne lure deg
Anmeldelsen fortsetter under bildet av serieskaperne og seriekjøperne.
Kulturforskjell er en delt fornøyelse
Premisset for serien er at Sean Lincoln (Stephen Mangan) og kona Beverly Lincoln (Tamsin Greig) vinner priser i England for TV-serien de har skapt og blir invitert til Los Angeles for å lage serien på ny for en amerikansk kanal.
Denne jobben er en delt fornøyelse på grunn av kulturforskjellen på Los Angeles og London.
Digg fordi Sean og Beverly får et palass å bo i, og et helvete fordi amerikanerne gjør brutale forandringer med et blendahvitt smil.
Under huden på hovedpersonene
Som komedie funker Episodes sånn passe bra hvis jeg skal måle det i hvor mye jeg ler.
Av alle de involverte er Daisy Haggard (til venstre) som spiller kanalens komediesjef er den morsomste. Og hun har en birolle.
MEN: Jeg lar meg til gjengjeld sjarmere av flere av figurene og synes det er riktig så hyggelig selskap, siden Episodesgir meg følelsen av å være på settet og omtrent under huden på hovedpersonene.
NESTE GENERASJONS SITKOM: How I Met Your Mother sesong to, tre, fire og fem.
Forandringstekikker og sosiale triks
Det Episodes gjør fascinerende er å skildre forandringstekikker og sosiale triks folk i bransjen bruker for å få andre til å føle seg vel og få trumfet sine meninger gjennom. Spesielt Kathleen Rose Perkins demonstrerer saftige bransjemuskler i rollen som Carol Rance, en av kanalassistentene.
LeBlanc spiller seg selv, men en slags parodi på seg selv, en blanding av sympatisk fyr og en barnslig egoist.
Jeg liker jobben han gjør, og koser meg med hans små drypp fra Venner for livet selv om det sikkert bare er tull. Han er også den nest morsomste i serien, og serverer noen herlige øyelikk.
Serien i serien
Nå blir det innviklet her, men jeg må prøve: Det er snedig av Episodes å fortelle flere historier samtidig ved å sammenligne figurene i serien og figurene i serien i serien. Det snakkes om rollefigurer stadig vekk og disse rollefigurene har trekk som minner sterkt om Sean, Beverly og Matt.
Så når de prater om rollefigurer snakker de også om seg selv, og når de diskuterer relasjonene mellom disse, diskuterer de også relasjonene seg i mellom. Noe som både kjeder meg og morer meg, siden relasjonen mellom paret i hovedrollene stort sett består av sjalusi og kjekling. På den irriterende britiske måten.
Når LeBlancs rollefigur og hans motspiller Mircea Monroes rollefigur Morning Randolph diskuteres derimot, er det kult. Da diskuteres nemlig viktige ting å ha i mente når man skriver langsiktig for TV.
Veldig godt selskap i stua
Episodes er veldig godt selskap i stua, den gir fra seg en behagelig lyd og lager bra atmosfære. Det er dumt av serien å avsløre deler av slutten i begynnelsen, og det er et gammelt triks for å forsøke å få meg nysgjerrig, men serien avslører så mye at den ødelegger for et par overraskelser.
Og likevel har jeg kost meg. Da var det ikke så farlig om serien avslørte et par småting.
