Gossip Girl er tilbake med 22 nye episoder stappfulle av rykter, skandaler, kjærlighetsdrama og intriger.
Alt er med andre ord akkurat som det skal være. Gjennom dvd’ens 892 (!) minutter får vi bli med de rike og vakre inn i en fascinerende verden, langt unna den litt mer grå hverdagen de fleste av oss befinner oss i. Og det ER spennende. I hvert fall en stund.
Skuddveksling og pulings
Sesong 3 endte med at seriens mystiske badboy Chuck endelig skulle fri til übersnobbete Blair på toppen av Empire State Building. Men ettersom Blair blir forsinket, (på grunn av at hennes tjener Dorota må føde) og ikke møter opp i tide, ender han i stedet med å drikke seg full og pule «lille» Jenny Humphrey, som dermed mister jomfrudommen hun mer eller indre har tviholdt på siden serien startet.
Dette fører naturlig nok til at både Blair og Jennys storebror Dan blir en smule forbannet. Blair flykter til Paris, sammen med seriens store it-jente Serena, som på sin side sliter med å finne ut av hvilken av sine eks-kjærester hun er forelsket i.
Chuck rømmer til Øst-Europa, og det siste vi ser, er at han blir overfalt og skutt i en av Prahas mørke bakgater, mens i New York overrasker den uberegnelige og sleipe Georgina Sparks med å dukke opp med det som tilsynelatende er sønnen til ellers fornuftige Dan Humphrey.
Vanskelig å følge med? Jeg skjønner deg godt.
For all del; jeg innser at Gossip Girl nok er en serie man gjerne enten hater eller elsker. Da den begynte å gå på norske skjermer i 2008, syntes jeg først at de overfladiske, bortskjemte tenåringene var kun irriterende. Men så ble jeg plutselig sugd inn, i overklasselivet, romansene, moten og alle tenkelige former for drama, og siden har den vært en guilty pleasure jeg ikke har klart å slutte med.
Les også: Anmeldelsen av Episodes, S01
Karikerte figurer
Men for all del, det finnes fortsatt irriterende elementer ved Gossip Girl. Karakterene kan iblant bli plagsomt karikerte. Handlingen faller til tider over i det fullstendig tåpelige og overdrevne. Og den enerverende voice-overen, som starter hver episode med å minne oss på at det er «Gossip Girl here, your one and only source into the scandalous lives of Manhattan’s elite», og avslutter med » Xoxo, GossipGirl», går meg iblant skikkelig på nervene.
Les også: Anmeldelsen av Vampire Diaries S02
Romantikk og vennskap
Men sett bort ifra det, har serien også gitt oss en haug med interessante relasjoner. Vi har fått oppleve to særdeles stormfulle og engasjerende kjærlighetsforhold mellom Serena og Dan, og ikke minst mellom Blair og Chuck. Vi har vært igjennom plenty med interessante familieproblematikker, og vi har fått oppleve sterke vennskap på tvers av både bydeler og status.
Og det er nettopp i skildringen av alle disse relasjonene, at Gossip Girl er på sitt beste. Problemet er bare at det i sesong 4 iblant virker som om manusforfatterne ikke har turt å stole på at det holder.
For det blir ikke akkurat færre intriger å følge med på i de nye episodene. Jeg blir faktisk sittende og lure på; kan det bli for mye drama i en dramaserie? Jeg merker i hvert fall at jeg etter en stund tar meg selv i å bli mindre og mindre engasjert i alle skandalene som ruller over skjermen.
Immun mot drama
Det er akkurat som om jeg etter å ha fulgt disse karakterene i over 3 år har blitt en smule immun mot alt det sjokkerende de finner på. Men for all del, de er godt selskap på en mørk høstkveld, når man har behov for litt virkelighetsflukt.
Og det varmer ikke minst et musikkhjerte når Robyn dukker opp på Blairs bursdagsfest, som øyet av stormen, og fremfører en vakker, rolig og akustisk versjon av Hang With Me, mens folk krangler så busta fyker rundt henne.
Av ekstramateriale byr dvd’en på scener som ikke er sendt på tv, en tur til Paris, vi får bli med på innspillingen av en episode, og ikke minst; en sjarmerende gag-reel.
Gossip Girl er i salg fra 24.8.2011.
Har du kommentarer? Værsågod og skriv i feltet under!
