Jeg skal gi Taylor Lautner litt kred. Det kan ikke være bare lett å leve opp til forventningene som poster boy verden over etter Twilight-filmene.

Abduction er et halvhjertet forsøk på å gi ham status som actionhelt, men dessverre har den dialog til å le av og blodfattige actionsekvenser som virker haltende skrudd sammen.

Og så er Taylor Lautner blottet for karisma. Hunk? Ja. Men en dørgende kjedelig hunk.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av The Twilight Saga: New Moon!

På rømmen fra agenter

Nathan (Taylor Lautner) oppdager et bilde av seg selv på en nettside om savnede barn.

Han kontakter nettsiden, noe som får katastrofale følger. Nathan og nabojenta Karen (Lily Collins) må legge på rømmen med agenter fra både CIA og et fremmed land etter seg.

Men hvorfor? Og hvem er Nathan egentlig?

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Salt!

Bare på film

Regissør John Singleton (Boyz n the hood, 2 Fast 2 Furious) må kanskje ta litt av skylda, men deler med manusforfatter Shawn Christensen. Manuset er nemlig fryktelig klossete skrevet.

En far straffer en fyllesjuk sønn med fullkontakts kampsport mens mor ser på og ler? Bare på film. En øst-europeisk kriminell lager en intrikat nettfelle i tilfelle Nathan skulle få en skoleoppgave å sjekke ut nettsider om savnede personer? Bare på film.

Ei nabojente velger heller å legge ut på farlig flukt enn å gå hjem rett over gata? Bare på film. En helt vanlig tenåring kan plutselig nedkjempe durkdrevne agenter? Bare på film.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Michael Nyqvist som bad guy? Alt går an i Abduction (Foto: Nordisk Film Distribusjon AS).
Michael Nyqvist som bad guy? Alt går an i Abduction (Foto: Nordisk Film Distribusjon AS).
Virker meningsløst

Rollelista er imponerende. Alfred Molina er CIA-agent. Michael Nyqvist er hans motstykke. Maria Bello er mor og Sigourney Weaver er terapeut.

Men det føles litt trist å se slike storheter i en slik film. De er nødt til å si og gjøre ting som utvilsomt må ha medført svelging av kameler.

Og hvordan føler de det å ha Taylor Lautner som motspiller? Han har utseende med seg, men er helt tom som skuespiller. Replikkene avleveres dødt.

Det virker meningsløst å lide seg igjennom en film med ham i hovedrollen.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Jason Bournes ultimatum!

Tror ikke på det

Det er ingen fres i figuren han skaper her. Og innimellom må Lautner si teite, selvsikre ting for å få oss til å glemme at figuren hans egentlig skulle vært fra seg av redsel.

Bare vent til dama uttrykker frykt for å dø, og han sier ”I won’t let that happen to you”, og later som om han tror på det selv.

Beklager, den går ikke!

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Jacob og Ripley? Seriøst? Taylor Lautner og Sigourney Weaver i Abduction (Foto: Nordisk FIlm Distribusjon AS).
Jacob og Ripley? Seriøst? Taylor Lautner og Sigourney Weaver i Abduction (Foto: Nordisk FIlm Distribusjon AS).
Barn som leker voksne

Jeg tror filmen ville vært bedre om figurene i den hadde en mer naturlig emosjonell utvikling.

Nå ser de ut som barn som leker voksne. Det greier jeg ikke å ta fullt på alvor. Spesielt ikke når Taylor Lautner spiller hovedrollen så lite overbevisende.

Filmen heter Abduction, men ingen blir kidnappet i den. Kunne ikke noen ha kidnappet denne filmen, så vi slapp å se den?

Om FILMEN

Abduction
  • Abduction
  • Slippdato: 07.10.2011
  • Regi: John Singleton
  • Utgiver: Nordisk Film Distribusjon AS
  • Sjanger: Action, Thriller

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.