Steven Soderbergh setter i sving store deler av Hollywood i Contagion. Han setter forresten i sving store deler av verden også – med et nytt og ukjent virus som ingen vet hva er eller hvor det kom fra – bare at det er livsfarlig.
Contagion er med andre ord en epidemisk film, slik som for eksempel Outbreak fra 1995.
Soderbergh hopper stort sett mellom Hong Kong og Chicago, og alt begynner med Gwyneth Paltrow – i rollen som forretningskvinnen Beth Emhoff.
Contagion er stinn av kjentfolk som gjør solide, fine og rørende roller.
Ensemblet
Beth Emhoff blir syk etter å ha vært i Hong Kong på forretningsreise, det samme blir sønnen hennes. Hennes mann, Mitch Emhoff (Matt Damon), blir ikke syk. Bloggeren Alan Krumwiede (Jude Law) ser video av en syk kineser som var på samme fest som Beth, og begynner å blogge om det. Legen Ellis Cheever (Lawrence Fishburne) blir varslet om både Beth og kineseren og sender epidemieksperten Dr. Erin Mears (Kate Winslet) til Chicago for å håndtere situasjonen der.
Som du hører, er Contagion stinn av kjentfolk, og alle gjør solide, fine og rørende roller.
LES OGSÅ: Solitary Man: En rett-på-Blu-ray-film fra Soderbergh må selvsagt sjekkes ut!
Anmeldelsen fortsetter under bildet.
De infiserte undersøkes og skalperes
Jeg har aldri sett Paltrow så pen og så stygg før. I Contagion viser nemlig Soderbergh meg sykdommen og de døde – helt usminket. Og siden Paltrows rollefigur er blant de første som blir smittet, tar Soderbergh meg med inn i operasjonssalen hvor de infiserte undersøkes. Eller skalperes da, som det heter fra levra.
Filmens første tjue minutter handler om sykdomsforløpet og enkeltskjebnene mens resten av filmen handler om nasjonenes håndtering og massebevegelsene som oppstår når delstater stenges av og rasjonering tar til.
KONKURRANSE: Vinn 21 Tintin-filmer på dvd!
Contagion har ingen klar hovedperson og hadde ikke vært tjent med det heller, siden den har så mye den skal fortelle og så mange perspektiver å se det fra.
Jeg får blant annet se hvordan det Amerikanske Department of Homeland Security, Verdens Helseorganisasjon, CDC og så videre reagerer på epidemien. Og slikt er skremmende.
Anmeldelsen fortsetter under bildet av bloggeren og sannhetssøkeren.
Påfallende stygt / slående vakkert
Kameraarbeidet er, som i alle Soderberghs filmer, fantastisk. Det som er stygt blir påfallende stygt, og det som er vakkert blir slående vakkert. Hong Kong og Chicago representeres som den varmgule og den isblå – det kalde og vinterlige Minneapolis ser skandinavisk ut til tider.
Ting vi tar på hver eneste dag
Kameraet dveler rett som det er ved smittekilder, – steder vi (og andre) tar på hver eneste dag. Jeg lurer først på hva denne dvelingen ved en stang på bussen skal bety, men så går det opp for meg.
LES OGSÅ: Uncharted 3: Drake’s Deception – spillanmeldelse
Mangeårig Soderbergh-assosiert Cliff Martinez’ musikk består av trommer og støysynther som ikke høres ofte men som drar på når det trengs, og gir Contagion en klinisk og distansert lyd med sterk effekt.
Det sårbare samfunnet
Vi tar oss i ansiktet 3000 ganger daglig, visste du dét? Vel, det er bare begynnelsen på hva Contagion kan fortelle deg om sykdom, smitte og verdenssamfunnets reaksjon på slikt.
Contagion hadde meg ytterst på setet med åpen munn iblant – så påfallende er det sårbare samfunnet vårt i filmen.
Contagion har premiere 28.oktober 2011.
