Jeg fatter ikke hvordan hun får det til er navnet på en romantisk komedie om noe så hverdagslig som tidsklemma alle småbarnsfamilier opplever.
Man skulle tro dette var noe mange kunne kjenne seg igjen i, men samtidig stoler ikke regissør Douglas McGrath helt på sin egen handling, og legger inn flere absurditeter som fjerner oss fra det realistiske grunnlaget historien er basert på.
Dermed blir ikke filmen så morsom som den kunne ha vært. Judd Apatow, hvor var du?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Sex And The City og Sex And The City 2!
Private prøvelser
Kate (Sarah Jessica Parker) er en finanskvinne som må sjonglere mellom en travel jobb og familien på fire.
Når hun får muligheten til å starte et nytt fond sammen med finanskjempen Jack Abelhammer (Pierce Brosnan), setter det familieforholdene på prøve.
Mannen Richard (Greg Kinnear) er nemlig også svært opptatt i ny jobb. Privatlivet går ikke opp. Hvordan skal hun få det til?
LES OGSÅ: Anmeldelsen av The Ugly Truth!
Ikke helt 2011
Manuset er skrevet av Aline Brosh McKenna, basert på en roman av Allison Pearson, og forteller helt klart fra en kvinnes synsvinkel.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Her tas det som en selvfølge at det er kvinnen som tar ansvar i en familie, mens mannen er naturlig fritatt for slike forpliktelser. Ikke helt 2011, kanskje.
Selv om tidsklemma er reell nok, virker deler av historien både utdatert, gammeldags og irrelevant.
Påtatt komikk
Filmen har sine morsomme øyeblikk, med detaljer som virker mistenkelig kjent fra min egen tilværelse som småbarnsfar, spesielt det med aldri å ha tid nok.
Men jeg skulle ønske at det var mer å le av. Ofte er komikken ganske påtatt, som hver gang kameraet intervjuer enkelte av rollefigurene, som om vi så på en dokumentar.
Dette synes jeg ikke fungerer spesielt godt. Filmen er best når humoren springer ut av dagligdagse situasjoner vi kan kjenne oss igjen i.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mistenkelig mye energi
Jeg fatter ikke hvordan hun får det til havner dermed midt på treet på min uskrevne rangering av hverdagskomedier. Jeg hadde heller sett en oppfølger av Knocked Up, med Katherine Heigl og Seth Rogen i tidsklemma.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Knocked Up!
Her må vi nøye oss med Sarah Jessica Parker. Hun har sine fans, mest på grunn av Sex og singleliv, mens andre rynker på nesa, mest på grunn av Sex og singleliv. Det synes jeg ikke man skal gjøre av en skuespiller som tross alt har greid å holde karrieren i gang i over 20 år.
Men kanskje overspiller hun litt her. Hun har en mistenkelig god superenergi til å være småbarnsmor. Jeg skulle nesten til å si, jeg fatter ikke hvordan hun får det til.
