Det kommende Star Wars: The Old Republic er for mange, inkludert meg selv den størstelanseringen av et online rollespill siden World of Warcraft i 2004/2005.
Star Wars-navnet selger vanligvis seg selv, men i dette tilfellet er forhåpningene ekstra høye på grunn av Biowares ekstremt gode renommé og svært vellykkede Star Wars-eventyr Knights of The Old Republic fra 2003.
Jeg har tilbrakt noen dager i det nye syntetiske universet, og kommer ut av det hele med en revitalisert interesse for å spille online med tusenvis av andre spillere.
Star Wars:The Old Republic ser ut til å bli et stabilt og behagelig online-rollespill, som vil fungere for de aller fleste.
ANMELDELSE: Nathan Drake er vår tids Indiana Jones
Først og fremst en bekvem opplevelse
SW:TOR er ikke et spill som satser på å revolusjonere sjangeren, men i likhet med World of Warcraft prøver det å samle sammen alt vi vet fungerer inn i et nytt og mer tilgjengelig spill.
Spillets grunnleggende oppskrift og mekanikk er svært familiær for alle som har vært borti et online-rollespill i løpet av de siste 5-6 årene. Man dreper fiender, fullfører oppdrag, og utvikler sin avatar.
Alt dette har vi gjort mange ganger før, men det har aldri vært like finpussa og friksjonsløst.
Lange løpeturer frem og tilbake til oppdragsgivere har blitt byttet ut med kommunikasjon gjennom hologram, og alle spillere har evnen til å gjenopplive andre.
Spillet er fylt til randen med slike småjusteringer, som gjør livet litt enklere.
Det er ingen tvil om at Bioware har satt seg ned med kalkulator, stoppeklokke, målebånd for å finne ut hva som fungerer, og hva som irriterer.
Spillet byr hovedsakelig på nye hovedkonsepter i det som kan beskrives som solodelen av spillet, og disse vil jeg så langt klassifisere som svært vellykkede.
ANMELDELSE: Skylanders: Spyro’s Adventure – Moro for barna, dyrt for foreldrene
(artikkelen fortsetter under traileren)
A long time ago in a galaxy far, far away…
Du begynner som vanlig romeventyret ved å lage en avatar. Spillet har totalt åtte grunnyrker (classes), fordelt på to sider (Jedi og Sith), og en rekke raser. Valg av utseende byr på nok av muligheter til å lage en figur som skiller seg ut.
Selv om man ikke har like store muligheter som i spill som Star Wars Galaxies og Age of Conan, er det enklere å få til en karismatisk figur på grunn av den karikerte stilen.
Du taster inn navnet, trykker play, og den ikoniske Star Wars-introen ruller i gang. Hvert yrke har sin egen fortelling, og allerede i introen blir du fortalt om hvor uerstattelig og viktig du som spiller er for den pågående konflikten mellom det gode og onde. Uoriginalt og kjisjéfylt, men svært effektivt.
De første timene fra erfaringsnivå 1 til 10 har et sterkt fokus på den personlige fortellingen, og fra første stund er du med på å forme din egen skjebne gjennom dialogen.
Det er totalt fire introduksjonsplaneter, som hver deles av to yrker. Noen av disse har sterke røtter til Knights of the Old Republic-spillene, mens andre ikke er like rike på referanser i form av navn, hendelser og monument. Til tross for dette er alle fortellingene interessante, med gode rollefigurer.
Min Sith-kriger hadde eksempelvis en fortelling som handler om typiske Sith-greier, mens min Trooper var mer involvert i en Halo-aktig soldatverden med egne helter, skurker og problemer.
Oppdragene man utfører er typiske for sjangeren. Hent, aktiver og drep. Den store forskjellen er at alle oppdragsgivere skal slå an en liten prat først, og dette holder jevnt over et høyt nivå, og byr på mange muligheter til å velge mellom gode og onde svar.
Kommentar: Trenger vi en ny konsollgenerasjon?
Moralske valg i rollespill er vanligvis latterlige, fordi man enten må velge mellom å være en selvoppfostrende engel eller selveste Gamle-Erik.
I SW:TOR er de moralske valgene mer relativistiske, og justerte med hensyn til de ulike fortellingene. En Sith-kriger er svært snill hvis han foreslår fire ukers tortur fremfor et barbarisk drap, mens en Jedi er moralsk forkastelig hvis han ikke vasker hendene etter et toalettbesøk.
(artikkelen fortsetter under bildet)
Behjelpelig mannskap
Den største innovasjonen i SW:ToR er de personlige lakeiene, som hjelper til med kamp og håndverk. Disse blir tilgjengelige etter hvert som man utvikler seg, og hvert yrke har totalt fem stykker designet for å ta for seg ulike roller
Jeg forventet at disse skulle irritere vettet av meg – ved å tiltrekke seg uønsket oppmerksomhet fra farlige fiender eller sette seg fast mellom steiner, men heldigvis ble jeg svært skuffet.
De fungerer så bra at man nesten skulle tro at de ble styrt av ansatte hos Bioware.
Lakeiene har få evner i forhold til spillerens avatar, men med rett utstyr kan de teoretisk sett yte like godt. De er primært ment til bruk mens man gjør soloinnhold, men kan også fungere i grupper, hvis man skulle mangle medlemmer.
KVISS: Vinn 21 Tintin-filmer!
De ulike figurene kan enkelt tilkalles og byttes ut når som helst, og byr på dialogmuligheter mens man er ombord på det personlige romskipet.
Treig, men visuell action
Spillets kamp- og utviklingssystem er velfungerende, men byr ikke på seg veldig mye nytt. Du utvikler din avatar, får erfaringspoeng og får evner som du bruker ulike taster for å aktivere. Den store vrien er at det ikke finnes et automatisk angrep, du kan altså ikke bare stille deg opp foran et monster og la spillet gjøre jobben. Alt må tastes inn.
Kamptempoet er noe lavere enn i andre spill på grunn av en 1.5 sekunders nedtelling (GCD) mellom hver gang du kan benytte deg av en evne.
I begynnelsen føltes dette veldig treigt ut, men etter noen dager var det ikke noe spesielt problem. Til dels fordi at man også får noen få evner som ignorerer denne mekanismen.
Kampsystemets store styrke er derimot at evnene er varierte, og resulterer i gode visuelle effekter. Det ser kult ut, og gir en god maktfølelse. De karakteristiske Star Wars-lydeffektene er heller ikke akkurat noe minus.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Skal vi stjernekrige?
I betatesten fikk jeg bare prøvd å kjempe mot andre spillere i det velkjente Battlegrounds-formatet. Spillet hadde totalt tre tilgjengelige krigssoner og spillere med lavt erfaringsnivå ble hevet og forbedret for å være konkurransedyktige. Noe som overraskende nok fungerte svært bra.
ANMELDELSE: Batman Arkham City er ekstremt bra!
I Alderaan prøver begge sidene å skyte ned fiendens skip, ved å kjempe om å holde tre luftvernskanoner. I Voidstar skal begge lagene prøve å sprenge seg gjennom en rekke dører for å sabotere skipets hovedterminal.
I nyvinningen Huttball tilfredsstiller man Jabba The Hutts dekadente forfedre ved å spille amerikansk fotball i en arena med syrebasseng og flammekastere.
Kampopplevelsen lignet svært på den fra Warhammer Online: Age of Reckoning, noe som ikke er så rart med tanke på at Mythic Entertainment ble slått sammen med Biowares MMORPG-divisjon.
Man tåler mye, og har mange muligheter til å ta taktiske valg, men blir også utsatt for mange evner som fryser fast din avatar eller kaster ham veggimellom (CC).
Star Wars: The Complete Saga – Stjerneklar stjernekrig på Blu-ray!
(artikkelen fortsetter under bildet)
Potensialet til ulike yrkesspesialiseringer virket noe mer balansert enn for eksempel i World of Warcraft, og offensive, defensive, såvel som hybridspesialiseringer hadde alle noe å by på i kampens hete.
Etter hver kamp blir man belønnet med medaljonger som brukes som valuta for å kjøpe PvP-utstyr (Player Vs. Player), noe som var tilgjengelig for de fleste erfaringsnivå, og virket en smule for enkelt å få tak i.
For polert til å vare?
Snilt spilldesign selger bra, men klarer ikke nødvendigvis å tilby spillere en langvarig opplevelse.
SW:TOR vil minst underholde meg og andre MMORPG-fantaster i to-tre måneder, men etter dette er jeg noe usikker på hvor lenge spillet vil vare.
Spillet er morsomt, velpolert og belønner avataren din hyppig med både kule opplevelser og mektige gjenstander.
TOPP 5: Star Wars-scener
Allerede på erfaringsnivå 15 ser man ‘badass’ ut, og veien til nye og bedre belønninger er aldri lang, krevende eller kryptisk.
Min personlige oppfatning er at mystikk og en sunn dose klasseskiller er svært viktige for at spillere skal føle seg motiverte i online-rollespill.
Disse egenskapene står i sterk kontrast til designfilosofien, og det blir derfor spennende å se hvordan forholdet mellom utfordring og belønninger blir på høyere erfaringsnivå.
Hvis man ser bort fra disse spekulasjonene, har mitt opphold i Star Wars-universet vært såpass bra at jeg har gått fra å være skeptiker, til optimist.
Hva er dine forventninger til Star Wars: The Old Republic? Legg igjen en kommentar!
Khalid Azam er frilansjournalist for Filmpolitiet, og har mastergrad i sosiologi med fokus på onlinerollespill.