Rio de Janeiros bakgater i Tropa de Elite – Nådeløs fiende får Oslos farlige strøk til å virke som Kardemommeby.
Det er et dystert bilde av en by der kriminaliteten vinner, fordi den har infisert alle lag av samfunnet.
En tekstplakat opplyser før start at dette er fiksjon, til tross for likheter med virkeligheten. Jeg har mistanke om at forskjellene er små.
Dette er hardt, brutalt og en smule utmattende. Men filmen lever, til tross for mye død.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Fast & Furious Five!
Oppdager nye fiender
I denne oppfølgeren til 2007-filmen må politioffiser Nascimento (Wagner Moura) forlate elitestyrken BOPE etter en kontroversiell massakre i et toppsikret fengsel.
Men han er populær blant Rios velgere, og blir derfor forfremmet til statssekretær.
Derfra kan han styrke BOPE for å knekke byens narkogjenger en gang for alle, men oppdager nye fiender i egne rekker.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Siste stopp 174!
Finnes ikke dødtid
Regissør José Padilha har gitt filmen en energi som jeg bare må applaudere.
Fra begynnelse til slutt er det situasjon etter situasjon. Det finnes ikke dødtid her. Spørsmålet er om det kanskje burde vært det?
Dette er en historie som strekker seg over flere år, og det er godt gjort å presse inn så mye historie i løpet av to timer.
Men jeg ble litt matt av råkjøret. Hjernen min kunne trengt noen pauser.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Innbitt energi
Jeg liker Wagner Moura veldig godt i rollen som Nascimento, en hardbarka, konservativ realist som ser med avsky på liberale snillister.
Men det skal skje ting i løpet av filmen som endrer Nascimentos virkelighetsbilde.
Denne figuren har en rivende utvikling, mot alle odds, og Moura takler overgangen med innbitt energi. Han har triste ståløyne som du vil huske!
LES OGSÅ: Anne Hoffs anmeldelse av den første Tropa de Elite!
Harde løsninger
Tropa de Elite – Nådeløs fiende er en tøff film, med interessante problemstillinger og harde løsninger.
Av og til ser figurene veldig svart/hvitt på problemene de må overkomme, men dette er ikke filmen for detaljrike gråsoner.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Midt i trynet
Nå skal José Padilha lage en ny versjon av Paul Verhoevens klassiker RoboCop, og selv om jeg er generelt skeptisk til nyinnspillinger, kan Padilha være rett mann til jobben.
Tropa de Elite – Nådeløs fiende viser at han ikke er redd for å skape filmopplevelser som treffer oss midt i trynet.
