Ifølge skuespiller Adil Khan slipper endelig en helt normal norskpakistaner til på skjermen i kveld. Taxi har premiere på NRK1, og regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen gleder seg til å vise frem thrillerserien som skildrer innvandrermiljøet i Oslo.
LES OGSÅ: – På tide at norske tv-seere får et innblikk
Snur rollene
Den «helt normale» norskpakistaneren er advokaten Javar, som ufrivillig befinner seg i et innvikla kaos av skattejuks og familieproblemer. Sammen med journalistkjæresten avdekker han bit for bit både korrupsjon og svindel. Serien viser mye av Oslo, og Ulrik Imtiaz Rolfsen har brukt sitt eget liv som bakgrunn.
– Jeg er fra Oslo øst, og kjenner disse strøkene ut og inn. Senere har jeg flyttet til Oslo vest, og hatt kjæreste derfra. Jeg vet hvordan det kjennes på kroppen, og det bruker jeg i serien, sier Rolfsen.
Han forteller at nordmenn som alltid har digget hans skildring av det pakistanske miljøet, går inn i forsvar når de plutselig får øynene rettet mot seg.
– De skal forsvare seg, «Vi er ikke så ille». Det synes jeg er funny, sier regissøren.
Til tider er scenene i Taxi relativt dramatiske, men hvor realistisk er det egentlig?
Rolfsen mener at det ikke alltid er like lett å koble nyhetsoverskrifter til mennesker av kjøtt og blod, men at det i dette miljøet har vært mange flere drap enn det vi får se i «Taxi» – som har vært enda mer bestialske.
– I norske miljøer har det for eksempel vært mye mer korrupsjon og rasisme, og så koker jeg det sammen til en ren fiksjonsserie. Alle fiksjonsfilmer har en rett og plikt til å spisse og lage dramatikk, og det gjør jeg i Taxi. Jeg vil si at det er veldig realistisk, sier Rolfsen.
MER: Bli med på settet til Taxi
Setter dagsorden
– Hvorfor blir denne serien så viktig?
– Den tar opp en del reelle problemer i samfunnet vårt, som har store ringvirkninger. Det er ikke til å unnslå at man ofte vil se dramaserier som enten er historiske, og dermed blir ufarlige, eller koselige serier, som gjør at man drømmer seg bort i en bedre verden, mener regissøren.
Han er ikke vant til å se noe som faktisk tar pulsen på samfunnet vårt, og mener det er viktig å skape debatt.
– Det ligger så mye under og murrer i samfunnet vårt, og vi har sett at den murringen faktisk kan slå ut i massedrapet i sommer. Dermed er det ekstra viktig at Norge nå får en serie som kan lære bort litt om problemene mellom kulturene.
Når Adil skal beskrive en normal norskpakistaner, trenger han kun ett ord.
– Det er nettopp det, han er helt normal. I andre ting man lager er det ofte de stereotype karakterene som kommer frem, for eksempel med gebrokkent norsk i sketsjene til Torsdag Kveld fra Nydalen. Dette er ikke med på å lage en sunn utvikling, og det reagerer jeg på.
– I Taxi er det nesten første gang i norsk historie at en norskpakistaner portretteres som han er, det er ikke noe hokus pokus eller kylling tikka og karri. Han har sine utfordringer med én fot i hver leir, men all in all er han en normal fyr, mener Khan.
– Kommer vi til å se Adil i mange norske produksjoner fremover?
– Vi får håpe det, han fortjener det. Dessverre er realiteten sånn at de fleste norske serier handler om hvite nordmenn på Oslo vest. Da er det ikke sikkert han får en plass – bortsett fra som kebabselger, da. Jeg står bak brorparten av de pakistanske rollene i norsk film og tv de siste årene, men velkommen til alle som ønsker å bruke disse skuespillerne, sier Rolfsen.
LES OGSÅ: – Norge har fått en ny førsteelsker
Mangelen på disse rollene kan det se ut til at Ulrik kan hjelpe Adil med, for nå jobber de sammen om et nytt filmprosjekt.
– Dere har likt å jobbe sammen?
– Jeg har i hvert fall det, sier Ulrik og ler.
– Ulrik er mitt idol, og jeg husker fortsatt følelsene jeg fikk da jeg så Izzat på Colosseum. Jeg tenkte «søren, hvorfor er ikke jeg med her?». Nå har jeg klart å stalke Ulrik, og fått en rolle. Han er fantastisk å jobbe med, skryter Adil.
Blir inspirert
Det er ikke første gang Ulrik Imtiaz Rolfsen har en premiere, men nervene kommer likevel.
– Man viser seg jo frem og sier «Det er dette jeg vil lage». Det er alltid noen som blir sure når jeg karikerer og kritiserer, men det gir meg bare styrke til å fortsette, sier Rolfsen.
Forrige uke var det førvisning på Klingenberg kino, og responsen har både Adil og Ulrik tatt til seg.
– Det var utrolig kult å sitte i en fullsatt sal og føle energien til publikum, høre gispene når det er skummelt, at de ler når det er morsomt. Med film har man den anledningen, men fordi det er en tv-serie kunne det fort blitt til at man sitter hjemme og ser på tv mens man følger med på Twitter. Førvisningen var live, IRL, det var stas, sier regissøren.
Til Adil kom det ungdom med klump i halsen og fortalte at de satte pris på at statskanalen endelig tar norskpakistanere og minoritetsungdom på alvor.
– Det var mye følelser ute og gikk, en helt unik opplevelse, jeg er veldig glad for den responsen vi fikk.