Klar for litt klassisk hjerte og smerte av det gode slaget?
Den danske regissøren Lone Scherfig gir oss nettopp dette i One Day, et velspilt drama bygget over et fortellerkonsept som kanskje ikke funker helt knirkefritt, men med en god moral som ikke er til å ta feil av:
Sats på kjærligheten, livet er kort!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Lone Scherfigs An Education!
Utvikler varmt vennskap
15. juli står helt sentralt i One Day. Historien fortelles nemlig via hendelser på akkurat denne datoen, fra 1988 og fremover.
Det begynner med en forsøksvis onenightstand for Emma (Anne Hathaway) og Dexter (Jim Sturgess). I stedet utvikler de et varmt vennskap over de neste årene, der vi følger dem gjennom gleder, sorger, seire og skuffelser.
Problemet er bare det at de begge er hodestups forelsket i hverandre, men ingen tør innrømme det.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Across The Universe med Jim Sturgess!
Tør ikke miste hverandre
Scherfig etablerer historiens dilemma raskt. Vi ser to mennesker som er ment å være et par, men som av diverse årsaker ikke kan, tør eller vil satse på kjærligheten.
Hva om den andre ikke føler det samme? Hva om vennskapet ødelegges? Verken Em eller Dex tør risikere å miste hverandre på denne måten, og velger ubevisst å fortsette som venner.
Både Hathaway og Sturgess spiller med stor overbevisning, og fremstår som ekte mennesker med håp, tvil og anger.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Anstrengte tidshopp
Konseptet med å fortelle historien på en og samme dato over flere år virker likevel litt anstrengt.
David Nicholls har skrevet manuset basert på sin egen roman, og det fungerte kanskje i bokform. Men på film flyter ikke historien like lett når vi hopper fra år til år og ikke får vite noe om hva som har skjedd i mellomtiden.
Spesielt på ett tidspunkt får vi en opplysning om noe som har skjedd på en annen dato som det nesten er utrolig at vi ikke har fått tatt del i.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Love And Other Drugs med Anne Hathaway!
Drypp av fremtiden
Tidskoloritten treffer blink gang på gang. Ikke bare gjennom musikk, mote og frisyrer, men måten man kommuniserte på.
Gjennom brev. Via lange telefonsamtaler på fastlandslinje.
Og så får vi stadige drypp av den kommende fremtiden. Den første mobilen. Den første laptopen. Gjennom det hele eldes også hovedpersonene troverdig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Fint par å følge
One Day har flere kvaliteter. Den viktigste: jeg følte for figurene! Hathaway og Sturgess er et fint par å følge på film. De har et samspill som jeg tror på.
Det er åpenbart for meg at disse figurene burde være sammen fra første stund. Jeg håper de blir det.
Da spiller det mindre rolle om ikke alt rundt dem fungerer like godt.
