– Vi må sette spørsmålstegn ved om det er samfunnsgavnlig med vold som underholdning, sier Svein Olaf Olsen til avisa Fædrelandsvennen etter at han leverte anmeldelsen av spillet Call of Duty: Modern Warfare 2 i går.

Les også: Utøya-pappa anmelder dataspill

Olsen reagerer spesielt på en sekvens, hvor rollefiguren har infiltrert en russisk terrorcelle som går til angrep på en flyplass.

– Det jeg ønsker å gjøre er å bruke lovverket til å regulere samfunnsfiendtlig aktivitet, fortsetter Olsen.

Etter terrorangrepene 22. juli har spesielt spill kommet i fokus, etter at den terrorsiktede i saken har forklart at han brukte spill til å koble av. Olsen har selv en datter som var på Utøya den 22. juli.

Feil fremgangsmåte
Voldsfremstillingen i underholdningsmedier er en viktig problemstilling, men fremmer egentlig Olsens fremgangsmåte debatten rundt dette?

Han peker ut spill som en syndebukk, og bygger opp rundt en digital heksejakt.

En uke etter 22. juli skrev jeg en kommentar som pekte på akkurat dette, og den er fortsatt (dessverre) like aktuell.

“Det forundrer meg at vi i dag fortsatt ikke behandler spill på lik linje med andre kulturuttrykk, og at spill blir indirekte pekt på som en forklaring på de forferdelige hendelsene på Utøya og i Oslo.”

KOMMENTAR: Klassisk hektejakt – engasjer deg i diskusjonen

Grunnen til at jeg fortsatt mener voldsfremstillinger i media er en viktig debatt, er at vi har mye kunnskap om hvordan slike ting påvirker oss.

(les mer om dette i ‘Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring’ sin rapport om medievold her, ekstern lenke – pdf)

(artikkelen fortsetter under bildet)

Call of Duty: Modern Warefare 2. (Foto: Activision)
Dette er starten på den omtalte flyplassenscenen i 'Call of Duty: Modern Warfare 2'.. (Foto: Activision)
Kunnskap er viktig

– Spillet er interessant. Det jeg har tatt utgangspunkt i, er en scene hvor en terrorist dreper flest mulig mennesker på en flyplass, sier Olsen til Fædrelandsvennen.

Ved å forsøke å se om voldelige scener, lik den som er anmeldt, kan omfattes av norsk lovverk, tar ikke Olsen høyde for aldersgrensene vi har i dag. Vold i film, spill og serier påvirker barn og voksne på forskjellig vis – det er en grunn til at vi bruker PEGI-systemet for å aldersmerke spill i Norge.

Samtidig er det tydelig at Olsen ikke har valgt å se på alle aspektene ved spillets fortelling. I den anmeldte spillscenen blir du som spiller stilt opp mot et moralsk valg; velger du å delta i terroraksjonen, eller velger du å la våpenet være stille?

Interaktivitet i spill er noe av det som definerer en spillopplevelse, muligheten til å endre og påvirke fortellingens gang.

Call of Duty: Modern Warfare 2 har 18-års grense, og er et spill som utelukkende bør spilles av voksne mennesker. Om problemet er at barn og mindreårige får tak i slike voldsfremstillinger, så er det viktig å huske at spill er ikke en barnevakt. Foresatte må involvere seg i barns digitale medieforbruk.

KOMMENTAR: Hvorfor er krigsspill utelukkende underholdning?

Tror jeg at denne saken kommer til å gå noen vei? Nei, det gjør jeg ikke.

Norges grunnlov §100 gir anledning til å forhåndssensurere i de tilfeller “det er nødvendigt for at beskytte Børn og Unge imod skadelig Paavirkning fra levende Billeder”. Denne typen innholdskontroll har ikke vært aktuell i Norge siden forhåndssensuren av film ble avsluttet i 2004, bortsett fra i enkelte tilfeller (A Serbian Film skapte kontroverser da den ble forbudt i Norge tidligere i år).

Hva syns du om å politianmelde et spill? Legg inn dine meninger i kommentarfeltet.

Jeg gjentar gjerne avslutningen på kommentaren jeg skrev om heksejakten på spill etter 22. juli:

– Voldsfremstillingen i underholdningsmedier skal diskuteres, ikke spillmediet i seg selv.

Oppfølgeren til det omtalte spillet kommer i norske butikker den 8. november.