Det var jo bare å forvente at Islands finansielle situasjon skulle bli gjenstand for en islandsk film.
Men jeg hadde kanskje ikke forventet det som en historie om en familie som tilber alver.
Nettopp derfor føles Sommerland som et friskt pust fra sagaøya, med sorthumoristisk satire over hvordan befolkningen går nye veier for å få endene til å møtes.
LES OGSÅ: Anmeldelse av Reykjavik Whale Watching Massacre!
Selger alvestein fra hagen
Familien vi møter livnærer seg på alveturisme og åndefulle samlinger der mor Lára (Ólafia Hrönn Jónsdóttir) kommuniserer med de døde.
Far Oskar (Kjartan Gudjónsson) tror ikke på alver, men driver spøkelseshus i kjelleren.
En dag tilbyr to tyske samlere en betydelig sum for den store alvesteinen i hagen. Oskar selger mot Láras vitende, men like etterpå begynner det å skje mystiske ting både med huset og beboerne.
LES OGSÅ: Anmeldelse av Jar City!
Islands kulturelle sjel og identitet
Regissør Grímur Hákonarson har skapt en film som helt sikkert kan sees både som kritikk av markedskreftenes makt og myndigheters inngripen i vanlige folks liv og interesser.
Vi ser her en helt vanlig familie som ser seg nødt til å ty til uvante virkemidler for å simpelthen kunne skrape sammen nødvendige kroner til livets opphold.
Alt er til salgs, selv Islands kulturelle sjel og identitet, noe som får konsekvenser.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Skrudd hverdagskomedie
Hákonarson kunne brukt dette utgangspunktet til å skape en heidundranes effektfilm. Alvenes hevn, eller noe sånt.
Men han lar dette forbli en litt skrudd hverdagskomedie, der fokuset er hvordan Oskar takler motgangen, og gradvis begynner å forstå at horingen for penger har gått for langt.
LES OGSÅ: Anmeldelse av Dead Island (harr, harr, harr…)!
Et budskap i bunn
Det er vel ikke grunn til å tru at Sommerland blir høstens store blockbuster i Norge, men det er en søt og rar film med flere kvaliteter.
Skuespillerne gjør jevnt over gode figurer, det overnaturlige behandles varsomt og taktfullt, og det ligger et budskap i bunn som ikke er til å ta feil av.
Det straffer seg å selge sjela si, bare fordi man har dårlig råd.
