En gang på tidlig 90-tall oppdaget jeg et spennende eventyr med en grønnkledd helt. The Legend of Zelda: A Link To the Past ble min inngang til Zelda-universet. Senere kom The Legend of Zelda: Ocarina of Time, og dette spillet satte standarden for hva rollespill skulle være. Spillet har stått som en påle i spillhistorien siden det kom ut i 1998.

Ingen av de senere Zelda-spillene har kunnet måle seg med spillopplevelsen du fikk i Ocarina of Time før nå (Majora’s Mask kom nært). Med The Legend of Zelda: Skyward Sword trår endelig Zelda-serien ut av skyggen til Ocarina of Time.

Jeg våger meg med påstanden om at The Legend of Zelda: Skyward Sword rett og slett er det beste Zelda-spillet som er laget!

Les også: Zelda-spillene Nintendo ikke vil du skal vite om

Et episk eventyr

Vi reiser til Skyloft, en fredfull by som ligger på en svevende øygruppe over skyene. Beboerne her bruker store fugler for å fly fra øy til øy over himmelen. Under det tykke skyteppet nedenfor ligger et mørkt og ukjent land, som ingen av Skylofts innbyggere har sett i manns minne.

Skyward Sword tar oss med til starten av historien om Zelda og Link, og handlingen finner sted før Zelda ble prinsesse av Hyrule. Våre to helter er to vanlige ungdommer i Skyloft, og når vi først møter dem aner de ikke hva de har i vente.

Etter hvert finner Zelda og Link ut at de slettes ikke er så vanlige som de selv trodde. Når Zelda kastes ned i avgrunnen under skyene og Link finner et magisk sverd, blir det klart at hun og Link er utvalgte til å redde den verdenen som befinner deg nede på overflaten.

Hvordan handlingen så utspiller seg videre i spillet kan du få finne ut av selv. Spillet bruker god tid på å legge grunnlaget for historien, og noen vil kanskje synes at det tar litt lang tid før det kommer skikkelig i gang. Når det først gjør det, er det imidlertid ingen tvil om at du er i ferd med å legge ut på et episk eventyr. Spillet sugde meg inn i handlingen og fikk meg til å føle at jeg var med på noe stort.

Dette er en velskrevet historie som kaller frem et stort register av følelser i meg. Nintendo har endelig turt å legge mer romantikk i forholdet mellom Zelda og Link enn noen gang tidligere, og det er en vakker kjærlighetshistorie som utspiller seg på TV-skjermen.

Anmeldese: The Elder Scrolls V: Skyrim – Virkeligheten er oppskrytt!

Anmeldelsen fortsetter under bildet).

Nintendo tør å leke mer med kjærlighet som tema i The Legend of Zelda: Skyward Sword. (Foto: Nintendo).

Smartere fiender

I The Legend of Zelda: Skyward Sword befinner du deg i en spennende og fargerik verden.

I tillegg til Skyloft, som fungerer som en base der du kan reparere utstyret ditt og fylle reiseveska di med det du trenger, så har du tre store områder å boltre deg på.

Vi drar fra frodige skogsområder, til et brennende vulkansk landskap og øde ørken. Verdenen er full av all slags monstre du må måle krefter mot og disse er helt klart smartere enn det vi har sett i Zelda-serien tidligere.

De gangene jeg hadde problemer med sverdet var det min egen ville veiving, ikke selve bevegelseskontrolleren som ødela.

Strålende kontrollsystem

Wii MotionPlus-teknologien lar deg svinge Links sverd overraskende presist. Nintendo har endelig gitt oss et spill der bevegelseskontrolleren fungerer optimalt!

Hvordan du vrir og vender på sverdet bestemmer om du vil svinge sverdet horisontalt, vertikalt eller diagonalt. Du kan selvsagt prøve å vifte vilt med armen, men med det kommer du ikke langt med.

Fienden er laget for at vill veiving med Wii-kontrolleren ikke skal være til nytte. De blokkerer og forsvarer seg bedre enn tidligere slik at du må bruke de rette fintene for å få inn et slag.

Hvordan du svinger bruker skjoldet og sverdet ditt har dermed noe å si, og selv om det fortsatt ikke er spesielt vanskelig er det forfriskende å måtte tenke litt før man tar ned en fiende.

Alle bevegelser føles veldig naturlig og flyter godt. Det er imidlertid lett å bli revet med når man har et magisk sverd for hånden. De gangene jeg hadde problemer med sverdet var det min egen ville veiving, ikke selve bevegelseskontrolleren som ødela.

Wii MotionPlus-teknologien fungerer også godt med de andre våpnene og hjelpemidlene Link har til rådighet. Med sprettert kan du skyte ned gjenstander og svimeslå fiender fra avstand. Siktet fungerer veldig godt og du slipper å strekke armen ut og peke på skjermen.

Den mekaniske billen du kan fjernstyre for å komme til på steder Link ikke klarer å nå, er overraskende lett å kontrollere.

Når du bruker disse hjelpemidlene hender det at kalibreringen går litt skeis. Nintendo har heldigvis lagt inn en tast for å sentrere bildet og kontrolleren igjen. Dermed er det lett å få ting på rett kjøl.

Anmeldelse: Anno 2010 – Spillet som gjør global oppvarming spennende

(Anmeldelsen fortsetter under bildet).

En metallbille du kan fjernstyre er en av hjelpemidlene til Link i Legend of Zelda: Skyward Sword. (Foto: Nintendo).

En kreativ spillopplevelse

The Legend of Zelda: Skyward Sword gjør alt det kan for at spillopplevelsen ikke skal bli repeterende. Resultatet er en spennende og kreativ spillopplevelse.

Puslespillelementene i spillet ligger i å finne skjulte veier, hemmelige rom og gjemte skatter. Du må ofte vri hjernen for å finne ut hvordan du skal forsere ulike hindringer og være kreativ i hvordan du bruker de ulike hjelpemidlene til Link.

Spillverdenen selv bidrar også til en variert spillopplevelse. Jeg blir ikke lei av å utforske landskapet som har en nydelig visuell stil.

Grafikken er imponerende med tanke på de begrensningene Wii-konsollen har. Spillet utnytter den lille maskinen til det fulle.

Flott musikk

Musikk har alltid vært viktig i Zelda-universet og Skyward Sword skuffer ikke. Spillet følger tradisjonen med magiske instrumenter som en del av spillopplevelsen, og denne gangen er det en harpe som det klimpres på.

Spillet har i tillegg et flott orkestrert lydspor som passer godt til områdene og situasjonene vi befinner oss i.

Se traileren for spillet! (Anmeldelsen fortsetter under videoen).

Et vakkert farvel

The Legend of Zelda: Skyward Sword er et godt, gjennomført spill. Det er kun noen få irritasjonsmomenter å snakke om.

Jeg ble fort lei av autotune-stemmen til Fi, ånden som bor i Links magiske sverd. Hun er Links rådgiver og popper til stadighet opp med råd om omgivelsene. Det er i utgangspunktet en fin tanke, men når hun hele tiden forteller meg opplagte ting som jeg allerede vet, blir det fort plagsomt.

Andre ting er snakkebobler du har lest før, men som du ikke kan hoppe forbi, tekstplakater som dukker opp med informasjon du ikke trenger, også videre. Småpirk med andre ord.

Mitt største problem med Skyward Sword, er at det ikke kom før i 2011. Dette er nemlig Wii-spillet vi har ventet lenge på!

Hadde The Legend of Zelda: Skyward Sword kommet ut for tre år siden, ville det kanskje pustet nytt liv i Nintendo Wii og gjort den relevant for kjernespillere som ikke bryr seg om party-spill.

Nå blir Skyward Sword konsollens siste avskjed – et fabelaktig og vakkert farvel, vel å merke. Spillet har mellom 30 og 50 timer eventyr i seg, så det er bare å kaste seg ut i luften, falle gjennom skyene og inn i dette fantastiske universet!

Om SPILLET

Legend of Zelda: Skyward Sword

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.