Glattbarberte, sminka, tøysegutter – det er mange ord som kan brukes om Twilight-gutta. Spesielt om du, som meg, ikke er en stor tilhenger av filmene/bøkene.
Meningene om Twilight-filmene er mildt sagt delte, også innad i Filmpolitiets redaksjon.
VIDEOPODKAST: Fortjener Bella stake? Sjekk debatten her
Derfor har jeg denne uka satt sammen en liste som er fri for fjasevampyrer (gjett hva jeg syns om Twilight da), og som i stedet hyller noen av de beste vampyrene på filmlerretet.
ANMELDELSE: The Twilight Saga: Breaking Dawn – Part 1
Du kan legge inn dine favoritter i kommentarfeltet nederst i denne saken. Jeg har lyst på flere forslag på knallgode vampyr(film)er jeg kan kose meg med.
Satanico fra From Dusk til Dawn fra 1996
Du veit det er trøbbel i gjære, når vampyren på femteplass på ukas toppliste heter følgende: «Satanico Pandemonium».
Salma Hayeks rollefigur i filmen From Dusk till Dawn av superduoen Tarantino og Rodriguez oser ikke bare av sex, men av død.
Forresten, navnet på Hayeks figur er inspirert av en mexicanske film med samme navn. Satánico Pandemonium kan kategoriseres innenfor den noe merkverdige sjangeren ‘nunsploitation‘, og har følgende beskrivelse på IMDB: «A young nun is tempted by visions of forbidden sexual fantasies to cross over to Satan.». Noen som har sett denne?
(ukas toppliste fortsetter under videoen. Advarsel: Den er smokin’ hot)
Anton fra Night Watch (2004)
Det er ikke ofte vi får se filmer fra Russland på norske kinoer, men i 2004 kom Night Watch. Som den første delen av en storslagen trilogi, viser filmen oss en tolkning av vampyrtradisjonen sett med øst-Europeiske øyne.
ARKIV: Anmeldelse av Night Watch
Resultatet er annerledes, mørkt, ekstra skittent og skikkelig fett. Hovedpersonen Anton Gorodetsky blir sugd inn i en underverden han skulle ønske han aldri oppsøkte.
Vampyrene er brutale, blodtørstige og ikke minst; makthungrige.
Night Watch er en film du bør ha sett, spesielt om du syns Twilight-vampyrene er tøffe.
ANMELDELSE: Day Watch – oppfølgeren til vampyrfesten Night Watch
(ukas toppliste fortsetter under videoen)
Blacula fra Blackula (1972)
Nei, jeg kødder ikke nå. Blacula er en hysterisk morsom vampyrfilm, med en bad-ass-mofo< av en vampyr i sentrum.
To interiørdesignere kjøper opp, og transporterer, alt inventar fra at gammelt rumensk slott. Inkludert kisten til Blacula…
Han våkner opp, ikke i slottet sitt, men i Los Angeles – hvor han sprer skrekk og funk (!) til innbyggerne i verdensmetropolen.
Filmen var en del av en bølge med filmer som fremmet afroamerikanske rollemodeller. Det var ikke den hvite mannen som skulle være helten, han skulle være skurken.
Blaxploitation-filmene har i senere tid inspirert blant annet Quentin Tarantino, som hyller hele subsjangeren i Jackie Brown fra 1997 hvor Pam Grier har hovedrollen.
Grier spilte selv i mange av disse filmene på 70-tallet, og har du lyst til å grave litt i filmhistorien anbefaler jeg disse i tillegg til Blacula:
- Coffy fra 1973
- Shaft fra 1971
- Sweet Sweetback’s Baadasssss Song fra 1971
- Foxy Brown fra 1974
- Black Samurai fra 1977
(ukas toppliste fortsetter under videoen)
Selene fra Underworld (2003)
Den britiske skuespilleren Kate Beckinsale var på starten av 2000-tallet et hett navn i Hollywood. Hun spilte i filmer som Pearl Harbor og Serendipity, karrieren var med andre ord på rett vei. Så kom Underworld.
ARKIV: Anmeldelse av Underworld
Filmen ble stort sett slaktet. Den legendariske amerikanske filmanmelderen Roger Ebert hadde følgende å si om filmen: «This is a movie so paltry in its characters and shallow in its story that the war seems to exist primarily to provide graphic visuals».
Beckinsale har klart å skaffe en liten gruppe med dedikerte følgere – som anser filmserien for å være av kultkaliber.
Spør du meg om det er en bra film, vil mitt svar være ‘nei’. Spør du meg der i mot om det er en underholdende film, vil mitt svar være ‘JA!’.
Kampen mellom vampyrene og varulvene er ekstremt overdrevet, og Beckinsale er beintøff i actionsekvensene.
(lista fortsetter under traileren)
The Daywalker fra Blade (1998)
Jeg var 14 år i 1999, og Blade var det absolutt feteste som var mulig å få se av film.
DVD-formatet var fortsatt litt nytt, og veldig dyrt. Flaks var det at jeg hadde en kompis (hei Magnus), hvis far dreiv en av Skien-bys hifibutikker.
ARKIV: Anmeldelse av Blade Trinity
En sen kveld etter stengetid låste vi oss inn i lokalet, og satt på filmen i testrommet som rommet en stor skjerm og store høytalere. Lyden dundret, skjermen lyste og jeg måpte. Følelsen jeg satt igjen med etter å ha sett åpningsscenen til filmen har jeg ikke ord på.
Wesley Snipes ble på et øyeblikk den tøffeste kisen på kloden, og hans rolle som vampyrjeger var på like kort tid den tøffeste jeg noen sinne hadde sett i en film.
Halvt vampyr, halvt menneske – han ble ikke skadet av sollys eller hvitløk. Han var ‘the Daywalker’. Tro meg, mitt største ønske i månedene etter jeg så filmen for første, var å få meg en like lang skinnfrakk som Snipes.
Heldigvis fikk jeg aldri det.
Se den geniale åpningssekvensen her, og legg inn dine forslag på beintøffe vampyrer i kommentarfeltet under.