Den amerikanske seriepremierehøsten går mot en slutt, og i går kveld gikk Hell on Wheels ut til massene. Kanalen var AMC – en av HBOs hovedutfordrere i kategorien ‘beste seriekanal’.
Og anmelderne, som har sett de to første episodene, er spredt fra å være sånn passe imponert til å like det de ser. Men heller ikke noe mer enn som så.
Men norsk-skotske Christopher Heyerdahl ble lagt merke til:
– Det er én virkelig trollbindende opptreden i seriens åpning, og den er ikke signert stjernen Anson Mount, som i beste fall er god på en sur måte, sier Maureen Ryan i AOL TV. Hun retter i stedet oppmerksomheten mot Heyerdahl i rollen som ‘The Swede’ (Svensken):
– Svensken jobber som sikkerhetssjef på jernbanen og er den typen som kutter struper med et smil om munnen. Heyerdahl, en erfaren og begavet skuespiller som er godt kjent blant fans av sci-fi og overnaturlige ting, har en slik merkelig magnetisk kraft på skjermen at i det øyeblikket han dukket opp i Hell on Wheels begynte jeg å håpe at historien ville snu oppmerksomheten mot den truende Svensken. Men selvfølgelig gjorde den ikke det, konkluderer en skuffet Ryan.
Hun synes Hell on Wheels viser en forbausende mangel på fantasi:
– Historien og dialogen består av en nesten komplett mislykket blanding av kjedelig og klumsete, og estetisk sett er dramaet fantasiløst og og uoriginalt.
Rett-frem-western
James Poniewozik i Time hadde et litt bedre inntrykk av serien:
– I det siste har western (eller kvasi-western) gjort det best på TV som ved å leke med formen: ved å legge til lag på lag med skitt og Shakespeare (Deadwood), ved å legge handlingen til verdensrommet (Firefly) eller ved å låne sjangerens visuelle mønstre til en moderne krimserie (Breaking Bad).
– Hvis du er på jakt etter en rett-frem-western med litt typisk TV-vold og dysterhet, vil du finne et brukbart westerndrama. – James Poniewozik, Time.
– Hell on Wheels er ikke en av de TV-seriene. (…) Den finner ikke opp westernsjangeren på ny. Den tar faktisk ikke westernsjangeren så tungt en gang. Hvis det er originalitet du ser etter, er ikke dette ditt tog. Men hvis du er på jakt etter en rett-frem-western med litt typisk TV-vold og dysterhet, vil du finne et brukbart westerndrama, sier Poniewozik, som også bet seg óg merke i Svensken:
– Det er skrevet noen små fine historier inn langs kantene; I andreepisoden introduseres Svensken (en nordmann), en kald truende gigant som vi etterhvert forstår er en overlevende fra den forferdelige krigsfangeleiren Andersonville, sier Poniewozik.
Et kaldt westernhjerte
Hank Stuever i Washington Post er blant de ivrige:
– Selv om den er episk inspirert har Hell on Wheels et westernhjerte, og et kaldt sådan. Den inneholder massevis av våpen, kniver, piler og skalperinger blandet med de lett antennelige sosio-psykologiske sårene i borgerkrigens kjølvann, sier Stuever, som lar seg overbevise av seriens dystre fremskrittsskildring.
Heite historiske temaer
En blandet mottagelse for en spådd suksess, med andre ord. Hell on Wheels høres ikke ut som noen umiddelbar Deadwood-arvtager, men den kommer nok til å gjøre det bra blant seerne.
Sist jeg sjekket, var cowboy-mot-indianer samt industriens fremvekst fortsatt heite historiske temaer.
Har du trua? Eller ser du heller Deadwood om igjen?