Syntes regissør Garry Marshall virkelig at begredelige Valentine’s Day var såpass vellykket at han ville lage filmen en gang til?
Handlingen er flyttet til nyttårsaften, men alt er ved det samme, både manusforfatteren, noen av skuespillerne og budskapet. Moralen er, hold deg fast, at du må lytte til hjertet ditt!
Heldigvis er New Year’s Eve to hakk bedre enn sin forgjenger. Det har mye kliss, men samtidig litt mer hygge. Men altfor, altfor, altfor mye produktplassering!
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Valentine’s Day!
Små historier, flere figurer
Du kjenner oppskriften. Vi presenteres for et knippe figurer i forskjellige historietråder, og kryssklippes mellom dem helt til de knyttes sammen mot slutten.
Det handler blant annet om et slitt mor/datter-forhold, en rik arving med nyttårsavtale, rockestjerna og cateringdama, to par som kjemper om å levere nyttårsbarnet og kontorrotta som bestemmer seg for å la alle sine forsetter gå i oppfyllelse på en dag.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av New York, I Love You!
Sukrer virkeligheten
Denne filmen er rent sukkerspinn! Søtt, men litt kvalmt.
Garry Marshall liker åpenbart å fortelle søte ting om søte mennesker, og det er for så vidt godt at det fremdeles finnes noen som sukrer virkeligheten, men i New Year’s Eve blir det så søtt at det blir vanskelig å tro på særlig mange av disse figurene.
Hver av dem har i tillegg sterkt begrenset tid til å komme til sin rett i historien, så her må alle male med bred pensel, det vil si bruke store ord, enkle forklaringer og ukompliserte reaksjoner. Her er det ikke rom for dypdykk i menneskesinnet!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mange hyggelige gjensyn
New Year’s Eve har årets mest imponerende samling av skuespillere fra B-lista.
Du får Halle Berry, Zac Efron, Michelle Pfeiffer, Robert De Niro, Jessica Biel, Katherine Heigl, Lea Michele, Jon Bon Jovi, Ashton Kutcher, Sarah Jessica Parker, Abigali Breslin, Hilary Swank, Ludacris, Matthew Broderick og mange andre fjes du kanskje kjenner igjen, men ikke vet navnet på.
Denne stjernekonstellasjonen ga meg mange hyggelige gjensyn av typen ”jøss, er hun med, også?”
LES OGSÅ: Anmeldelsen av No Strings Attached!
Irriterende nyttårssmurfer
Men så var det produktplasseringen, da. New Year’s Eve er full av den, og det gjør vondt.
Jeg vil bare si spesielt til Nivea, at jeg er så sykt lei logoen deres etter denne filmen, at jeg aldri skal kjøpe så mye som en lypsyl igjen, takket være hundrevis av små, blå og irriterende nyttårssmurfer som stikker meg i øynene med Nivea-caps, Nivea-ballonger og Nivea-hatter på Times Square.
Seriøst, hvem er det som feirer nyttårsaften slik?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Lukter romantikk
New Year’s Eve kan ikke kalles en tragedie, dette er ikke ren slakt. Det finnes fine prestasjoner her, og scener det lukter romantikk av.
Men jeg merker at min holdning til filmen er likegyldig. Marshall kunne kanskje med fordel ha kuttet antall figurer, og gitt de mest interessante historiene mer rom.
Om jeg måtte velge en romantisk komedie satt til slutten av desember, ville det nok ikke blitt New Year’s Eve. Det måtte ha blitt Love Actually – igjen!
