Jeg synes USAs nasjonalsporter er kjedelige. Likevel lar jeg meg ofte fascinere av de mange filmene om amerikansk fotball, baseball og basketball, som kommer med jevne mellomrom.
Moneyball er en av de bedre. Kanskje fordi det her handler svært lite om sporten i seg selv, og mer om menneskene som brenner for den.
Brad Pitt spiller en fin rolle i en solid film basert på en sann historie. Den unngår de verste sportsklisjeene, selv om den er bygget over en formel som virker kjent.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Real Steel!
Ny metode
Billy Beane (Brad Pitt) er sportsdirektør for Oakland A’s i California, et baseballteam med begrensede midler. Han bestemmer seg derfor for å finne nye måter å oppnå resultater på.
Han får med seg tallgeniet Peter Brand (Jonah Hill) for å bygge opp et vinnerlag ved hjelp av systematisk statistikkanalyse.
Dette er et slag i trynet for alle gamlekara som stoler på tradisjonelle metoder, og Beane skal få slite med å få sine ideer gjennomført både på og utenfor banen.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Kong Curling!
Trenger ingen kunnskap
Du skjønner hva dette er ikke sant? Joda, dette er en klassisk underdoghistorie som kunne vært fortalt foran et hvilket som helst bakteppe.
Her handler det om baseball, men jeg trenger ingen kunnskap om sporten for å dras inn i den menneskelige dramatikken i kulissene.
Bennett Miller regisserer et manus skrevet av Steven Zaillian og Aaron Sorkin, to av Hollywoods beste manusforfattere.
De sørger for smart og intelligent dialog som holder spenningen oppe, samtidig som vi får et godt inntrykk av hovedfigurenes personligheter og motivasjoner.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Virker troverdig
Jeg liker måten miljøet rundt laget skildres på, spesielt kollisjonen mellom Beane og veteranene i klubben, som forsøker å finne nye spillere basert på tradisjonell tenkning.
Scenene fra disse møtene signaliserer med all tydelighet de store motsetningene som oppstår. Men dramatikken verken overdrives eller overspilles.
Dette virker troverdig, og er da også basert på virkelige hendelser fra første halvdel av 2000-tallet.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av The Fighter!
Godt skuespill
Brad Pitt spiller godt som Beane, en målrettet person, hvis motiver blir gradvis avdekket gjennom filmen. Jonah Hill fungerer godt som både fysisk og psykisk konstrast.
Philip Seymour Hoffman har en, for ham å være, en uvanlig liten birolle som trener.
Kanskje er dette en vennetjeneste til regissør Miller, som fikk Seymour Hoffmann Oscar-nominert for Capote i 2005.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Invictus – De uovervinnelige!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Stødig spenningskurve
Jeg synes fremdeles at baseball er en kjedelig sport. Det er nok kulturelt betinget. Amerikanere synes sikkert det samme om langrenn.
Men Moneyball er bedre enn de fleste underdogfilmer med sportstematikk. Den har interessante personkarakteristikker i en god historie med stødig oppbygging av spenningskurven.
Det burde ikke være noe problem å overføre denne formelen til hjemlige forhold. En film om hvordan Jan Bokløv revolusjonerte hoppsporten med V-stilen kunne være en nordisk ekvivalent.
Eller hva sier du om en film om Drillo og hans fotballanalyser?
