I likhet med film, litteratur og andre kunst- og medieformer – så gjør kulturforskjeller sitt til at Øst-Asia er et uhyre interessant land for spillinteresserte.
Mitt første møte med hvor merkverdig og fascinerende denne spillkulturen er, fikk jeg i 2004 da Katamari Damacy av den nær sagt mytiske spillutvikleren Keita Takahashi kom ut på europeiske spillmarkeder.
Katamari kan kanskje(?) oversettes med ‘klump’, mens Damacy kan oversettes med ‘sjel’ – en klump med sjel altså. Eller noe i den duren.
Spillet ble en kultklassiker på veldig kort tid, og etter et par kjappe oppfølgere trakk Takahashi seg fra å jobbe videre med spillserien.
ANMELDELSE: PSVita – slik er konsollen
Han har forsøkt seg med noen andre merkverdige og interessante spill (sjekk ut Noby Noby Boy til Playstation 3), men jobber i dag med å designe lekeplasser for barn sammen med kona(!).
Tenk i andre baner
Spillseriens skaper jobber altså ikke lenger med serien, ei heller på Touch My Katamari. Spillet følger likevel taktfullt opp etter forgjengerne, og krever fortsatt at du som spiller tør å være åpen for andre impulser. Dette er nemlig veeeeeeeeeeeeeeldig rare greier.
Før du fortsetter å lese denne anmeldelsen, så ber jeg deg om å se denne reklamefilmen for spillet. Da skjønner du litt mer av det jeg skriver om.
(anmeldelsen fortsetter under videoen)
Touch My Katamari er et plattformspill, hvor du må samle sammen mest mulig skrot til en rund ball. Hvert brett starter med at du (den grønne lille prinsen) har en liten gummiball, som ting og tang kan klistre seg til.
Etter hvert som du ruller opp ting, blir den lille ballen større – og du kan igjen rulle opp større ting.
Målet er rett og slett å rulle (samle) flest mulige ting på hvert brett, enten det er rot på et gutterom eller store fjell på et av verdensbrettene.
DEBATT: Er vestlige spill dårligere i Japan?
Men hvorfor er det så viktig å rulle opp ting til store baller spør du? Jo, nå skal du få høre.
Kongen trenger flere stjerner, igjen
Kongen – aka ‘The King of all Cosmos’ – har havnet i en lei popularitetskonkurranse med en lokal skolerektor, og trenger derfor nye stjerner. Stjerner skapes ved at du gir de store ballene du lager på hvert brett til kongen.
Apropos, en liten digresjon her; kongen har tidligere i spill mistet alle stjernene i universet fordi han gikk på fylla.
Mellom brettene avdukes stadig nye, og merkelige vendinger, i fortellingen. Og det hele er vanvittig!
ANMELDELSE: Uncharted: Golden Abyss – Nathan Drake tilbake på PSVita
Grafikken er firkantet, og henter mye inspirasjon fra både internasjonale og japanske popkulturelle fenomener. Det er fargerikt og fantasifullt, omtrent slik jeg forestiller meg en heftig syretripp kan være.
Hovedgrunnen til at spillet fenger meg er likevel ikke noe av det jeg nevner over, alt det er bare bonus. Det er brettene, selve spillingen og utfordringer som ligger i å samle mer og mer som driver meg videre i spillet.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
Bred og høy med Vita
Spillmekanikken er i høy grad lik den vi kjenner fra de andre spillene i serien, bortsett fra en liten detalj. Den lille kulen du starter å rulle med, kan endre form ved å bruke berøringspanelet bak på konsollen.
Med langfingrene kan du enten dra den ut, slik at ballen blir lav og brei – eller du kan gjøre den smal og høy.
Dette gjør igjen at du kan komme deg inn bak eller under skap for å samle opp alt rusket (hybelkaniner, anyone?). Selve ballen styres som på hjemmekonsollene til Sony, men de to styrestikkene. Overgangen til PSVita-konsollen har ikke vært til skade for Katamari-serien, for det er jo egentlig et spill man tar frem et par minutter mens man sitter på en buss eller lignende.
Touch My Katamari (er det forresten egentlig lov til å si slikt?) er et helsprøtt japansk spill. Syns du japanske tegneserier (manga) og tegnefilmer (anime) er slitsomt kan du nok trygt styre unna, dette spillet er rent gull for japanofile!
Skal du skaffe deg PSVita? Og i så fall, hvilke spill? Legg inn din mening i kommentarfeltet.
Anmeldelsen er basert på enkeltspillerdelen av den japanske utgaven av spillet, PSVita-konsollen blir lansert i Norge 22. februar.
