Den amerikanske forfatteren R.A. Salvatore sitt fantasyunivers kommer til liv ved hjelp av 38 Studios og EA Games, store krefter forsøker med dette å grunnlegge en ny spillsaga.

Utvikleren 38 Studios har selv forklart at de ønsket å lage et spill som blander actionopplevelsen i God of War med den mer rendyrkede rollespillopplevelsen i The Elder Scrolls-spillene.

Kingdoms of Amalur: Reckoning skiller seg ikke nok ut blant mengden actioneventyr, for i virkeligheten er dette spillet mye nærmere God of War enn du kan få inntrykk av.

10 000 år med historie

Fortellingen starter med at du er død, et mye mindre handikap enn du tror. Hva som skjedde før du døde er ikke viktig, ikke enda.

Noen gnomer har fått fatt i liket ditt, og du blir kastet i en eksperimentell massegrav. Sjefen på stedet forsøker å høste mystiske krefter for å vekke de døde til live – du kommer tilbake til livet begravd av råtnende lik. Du er den første som har våknet til liv, i ‘Sjelenes brønn’ (The Well of Souls).

ANMELDELSE: The Elder Scrolls V: Skyrim – den virkelige verdenen er oppskrytt

At du er en spesiell person er med andre ord helt åpenbart, og det tar ikke lang tid før du kastes ut i et introduksjonsbrett hvor du får presentert alle egenskapene du må mestre for å overleve livet.

Det brukes lite tid på å forklare, slå an stemning eller gi spilleren rom til å fordype seg i det rikholdige fiksjonsuniverset.

Mitt største problem med Reckoning er at spillet så altfor lett lar deg hoppe videre. Det er nesten som om spillet er redd for å påtvinge deg historien.

R. A. Salvatores rikholdige univers blir i for stor grad brukt som bakteppe, ikke som en egen aktør i de dramatiske hendelsene som utspiller seg.

(anmeldelsen fortsetter under traileren)

Å kalle dette RPG-light er ganske presist. Spillet byr på et par timer med rask moro, men etter dette blir jeg blir ikke dratt tilbake til fortellingen, til spillet eller til figurene.

Uinspirerte omgivelser

Reckoning er et spill med en åpen spillverden, hvor du selv kan velge hvor eventyret skal ta deg. Vel, du kan selv velge hvor du skal dra – men områdene er en rekke middels store kart, koblet sammen med korridorer. Det er med andre ord ikke en følelse av at verden som ligger for dine føtter.

Noen av monstrene du møter på din vei, er derimot imponerende. Faktisk lurte jeg flere ganger på om noen av dyrene hadde kommet inn i fortellingen fra et annet spill.

En av grunnene til dette er fordi mye av spillverdenen rundt deg ikke holder samme kvalitet. Byer og datastyrte figurer er ikke unike, gnomene for eksempel var jeg en stund sikker på 38 Studios hadde hentet fra World of Warcraft.

Actionorientert kampopplevelse

Kampsystemet ligger nært opptil God of War-spillene. Et par utvalgte knapper gir deg tilgang til mange forskjellige typer angrep; for selv om det finnes flere distinkte yrker i spillet (på engelsk: ‘classes’ – tyv, magiker eller soldat), kan du fra starten prøve ut både pil og bue, magi, sverd, dolker og stav.

Kombinasjoner av disse angrepene gir deg stort rom til å slåss slik du selv vil, og du blir i mindre grad tvunget inn på et spor.

Reckoning er et tredjepersons actionrollespill, noe som betyr at kampene er mange – og de er intense.

The Witcher 2 har mange likhetstrekk med Reckoning. Førstnevnte (som jeg gav terningkast 6 til) er også et tredjepersons actionrollespill, med et fiksjonsunivers skapt av en velrenommert fantasyforfatter.

I det polske rollespillet The Witcher 2 er det ikke bare å trykke på en knapp for å overvinne monstre, du må mestre spillet før du kan bli en ekte kriger. I Amalur føler jeg at jeg trykker på de samme knappene hele tiden.

ANMELDELSE: The Witcher 2 – et eksepsjonelt rollespill

Kampsystemet tar kun ett minutt å lære seg, men engasjerer likevel. Høyt tempo og en lav terskel for mestringsfølelse gjorde nok at det svake fokuset på historien ikke tok over opplevelsen.

Mens The Witcher 2 er en omfattende opplevelse, kan hvem som helst plukke opp Reckoning. Dette fokuset på tilgjengelighet har også ført til at spillet føles ut som noe du har spilt før.

Reckoning sliter med å finne sin egen identitet, det skiller seg ikke nok ut. Det rikholdige bakteppet til historien er det opp til deg å utforske, velger du det får du en spennende fantasyopplevelse.

Har du spilt Kingdoms of Amalur: Reckoning? Legg inn din mening om spillet i kommentarfeltet.

(kommentarfeltet finner du under bildet)

Kingdoms of Amalur: Reckoning. (Foto: EA)
Kingdoms of Amalur: Reckoning. (Foto: EA)


Om SPILLET

Kingdoms of Amalur: Reckoning

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.